Svinaktig god idé

I dag finnes det to rutiner for kunstig inseminasjon: For okser kan man fryse ned spermiene til minus 172 grader, og de kan lagres ubegrenset før bruk.

For svin må spermiene lagres i en fortynningsvæske, og lagringskapasiteten er bare på noen få dager. I tillegg er tidsvinduet for inseminering begrenset. Det er vanskelig å treffe perioden der purkene er mottakelige, og bonden må kontrollere dyrene hyppig.

Låst halebevegelse

Å få enklere inseminasjonsrutiner har derfor vært et mål for de to landsdekkende organisasjonene Geno og Norsvin, som driver systematisk avlsarbeid på stor-fe og gris.

– Tiden fra en spermiedose for svin tas ut, til den må benyttes, er fem døgn, opplyser reproduksjonsforsker Ann Helen Gaustad i Norsvin. – Å utvide dette med 1–2 døgn vil bety svært mye.

I 2003 tok de to organisasjonene kontakt med SINTEF, og ved hjelp av finansiering fra Norges forskningsråd kom et prosjekt i gang.

Fem år etter er teknikken så godt som klar. Den støper sædcellene inn i en alginatgel. Her kan cellene lagres inntil hele gelen insemineres i dyret.

– Vi har vært ute etter å få bekreftet en hypotese om at låste halebevegelser på sædcellene – slik tilfellet er når de ligger i dyrets testikler – gir lengre holdbarhet, forteller Geir Klinkenberg i SINTEF. – Låsingen gjør vi ved hjelp av gelen, og resultatene så langt er gode. Ved å oppnå større lagringsevne blir tidsvinduet fra inseminasjon skjer, til sæddosen er utbrukt i dyret, forlenget.

Store verdier

Inseminasjonssæd til gris sendes i dag til hele Norge fra sentrale anlegg i Hamar. Norsvin produserer opptil 3000 doser per dag.

– Dette er en fabrikkmessig produksjon der resultatet av ett sæduttak kan brukes på utrolig mange dyr, og der hver spermie og hver smågris representerer store verdier, kommenterer Klinkenberg.

Nå gjenstår forsøk med inseminasjon på større dyr til høsten. Rundt tusen dyr skal insemineres med den nye metoden for å se om man får bedre resultat enn i dag.

– Dette er en helt ny og revolusjonerende tilnærming der hensikten har vært å kontrollere prosessene som skjer både før og etter inseminasjon, sier utviklingssjef Elisabeth Kommisrud i Geno.

Åse Dragland