MØRK OG EKSOTISK
Ulovlig importert treverk fra regnskogene? Nei, dette er traust, norsk bjørk.
Mørkt, varmebehandlet tre kan snart bli det nye, eksotiske innslaget i boligen din. Kanskje tatt i bruk på kjøkkenbenken, som spisebord eller til og med som utvendig kledning på huset ditt.
Lenge har tropisk tømmer fra regnskogene vært ettertraktet møbelvare, men produktet har etter hvert fått bismak, og hogst er ikke lenger tillatt. Men om norsk bjørk eller eik varmebehandles, får treet et gyllenbrunt preg ut fra sukkerstoffer og ligninet, og blir til forveksling lik tresorter som teak og mahogny.
NORSK PRODUKSJON?
– Med tanke på nyskaping i Norge har Susanna Brynhildsen ved SINTEF gått gjennom ulike lands metoder for varmebehandling av tre for å se hva som ville være best å satse på. Brynhildsen er sivilingeniør innenfor treteknologi og utdannet ved Helsingfors tekniske høgskole.
Brynhildsen forteller at alle treslag får en mørkere farge ved denne type behandling, og at den varme, brune fargen ikke bare ligger ytterst, men er gjennomgående. Ønsker man å bevare den originale fargen og forebygge overflatesprekker, er det anbefalt å bruke overflatebehandling som beskytter mot UV-stråling. Som for ubehandlet tremateriale fungerer oljebaserte produkter også på varmebehandlet tre.
– Også gran og furu er godt egnete treslag for behandling, og det er disse treslagene som er mest tilgjengelige i Norge, sier Brynhildsen.
I tillegg til det rent utseendemessige vinner varmebehandlet tre rent miljømessig over impregnert tre fordi det ikke benyttes kjemikalier i prosessen. For det tredje er produktet råtemotstandig og har høy kvalitet. Når cellestrukturen endres under behandlingen, blir også all spenning i treet fjernet. Prismessig er det vanskeligere å konkurrere. Impregnert trelast er for eksempel lavt priset.
ULIKE PROSESSER
– Å behandle tre med varme er kjent fra gammel tid, forteller Brynhildsen. – Man svidde stokker og påler som skulle i jorda over bålet. Det hindret opptak av fukt og dermed råte.
I dag har land som Frankrike, Tyskland, Nederland og Japan produksjon, og Finland er ledende på denne teknologien i Norden.
Finnene benytter vanndamp i prosessen – i likhet med nederlenderne, mens franskmennene benytter nitrogengass og tyskerne vegetabilsk olje. Formålet er uansett å sørge for jevn fordeling av varmen i treet, at den når helt inn til kjernen og at sprekkdannelse hindres. I det øyeblikket man forsøker seg på snarveier her, blir materialet mer porøst og kvaliteten forringes. SINTEF-prosjektet, som er finansiert av Innovasjon Norge, endte opp med en anbefaling av den finske metoden i en eventuell norsk produksjon. Ikke minst fordi førstegangsinvesteringene er lave med den finske teknologien.
FØRSTE NORSKE ANLEGG
– Selv om varmebehandling er den best dokumenterte trebeskyttelsemetoden, benyttes den bare på små volum i Europa i dag. Brynhildsen anslår at det lages cirka 100 000 kubikkmeter årlig, men tror tallet vil øke.
Sannsynligvis starter det nå to anlegg i Sverige, mens Nordnorsk Tre AS i Gratangen samarbeider med finsk kompetanse på varmebehandling av tre. Selskapet bruker finsk varmebehandlet bjørk, eller sender nordnorsk bjørk til Finland og får den behandlet der.
– Materialet er ennå nytt i Norge, og vi bruker mye tid på å informere folk, sier Agnar Kalseth i Nordnorsk Tre AS. – Vi har et jevnt, godt salg, men skulle gjerne ha levert større kvanta.
Om kort tid vil trolig det første norske anlegget åpne i Malm i Nord Trøndelag. Her har en liten gruppe jobbet med å få i gang virksomhet på gran og furu – med håp om å få koble seg til en lokal kraftstasjon for å få et «grønt produkt» og unngå nettleie.
– Vi har søkt Innovasjon Norge om noen millioner til oppstart siden varmekammeret er en stor investering, forteller Lars Lønnum, – og søknaden har vært behandlet lokalt med positivt resultat. Nå avventer vi svar fra Oslo. Vi ser varmebehandlet tre som en interessant salgsvare, men er også klar over at det må være høy kvalitet på rå stoffet for å få et godt produkt. –
