All makt til svensk supernemnd

  • Av
    Publisert 19.11.07
    tidligere journalist i Gemini, i dag redaktør i Universitetsavisa

En ny modell for ressurstildeling for svenske universiteter og høgskoler er foreslått. Nå skal pengene følge kvalitet. – Et godt forslag, synes Högskoleverkets nye universitetskansler, Anders Flodström.

Utredningen Ressurser for kvalitet (SOU 2007:81) ble overlevert høgskole- og forskningsminister Lars Leijonborg i begynnelsen av november, av utvalgsleder Dan Brändström.

Utredningen skisserer et helt nytt system for finansiering av den svenske universitets- og høgskolesektoren.

Kort fortalt er tanken at i stedet for å gi en rammebevilgning til hver enkelt institusjon, tildeler politikerne et rammebeløp til sektoren som sådan. Deretter besørger en egen nemnd fordelingen videre ut til det enkelte universitet og høgskole. Nemnden fordeler pengene ut fra et sett kriterier som først og fremst dreier seg om kvalitet.

Avpolitisering

– Det viktigste ved forslaget er at det innebærer en avpolitisering av systemet – for det første ved at politikerne ikke lenger kan fordele pengene direkte til den enkelte universitet eller høgskole, for det andre ved at det er kvalitet i forskning og utdanning som skal styre hvor mye penger den enkelte institusjon får, sier Anders Flodström, som tidligere var rektor ved Kungliga Tekniska Högskulan.

Dermed vil grunnbevilgningene følge finansieringsmodellen som de nasjonale forskningsrådene legger til grunn.

Mye makt samlet på få hender

Et slikt system, om det blir innført, vil gi denne nasjonale nemnden svært stor innflytelse over sektoren, medgir Flodström. – Mye makt vil bli samlet på få hender. Derfor er det viktig å formulere klare kriterier for tildelingen.

Selv om modellen forskriver avpolitisering av sektoren, nærer Flodstrõm en viss uro for at politikerne skal sette en egen pengepott til side, som de selv kan dele ut i sektoren etter eget forgodtbefinnende.

– Uansett vil man heve kvaliteten på den offentlige debatten omkring disse spørsmålene. Vi vil kunne få en skikkelig diskusjon om hvilke kriterier som skal følges, i stedet for at bevilgningene blir til som resultat av bilaterale forhandlinger mellom staten og den enkelte institusjon, sier Flodström.

Mindre byårkrati?

Hvordan vil det nye systemet, om det innføres, påvirke den enkelte forskers arbeidsdag?

– Jeg håper at mer forskingspenger direkte til institusjonene vil medføre at forskeren kan bruke mindre tid på å skrive lange og detaljerte søknader til Forskningsrådet, sier Flodström.

Han legger likevel til at det langt fra er sikkert at det vil skje.

– Det eksisterer en fare for at det nasjonale byråkratiet for fordeling av forskningsmidler blir erstattet av et lokalt byråkrati med dette formålet. I så fall vil vi ha skapt et større helvete for den enkelte forsker.

Den tidligere KTH-rektoren tror det er sannsynlig at vesentlige deler av forslaget går i gjennom.

– Universitetene vil kunne akseptere et system hvor de får penger etter prestasjon. Dette gir sektoren større troverdighet, både blant politikere og i samfunnet ellers.

Hovedpunkt i forslaget:

– Femti prosents heving. Grunnbeløpet per student heves med femti prosent i forhold til dagens nivå.

– Ressurstildeling for utdanning utgjøres av et basisbeløp for samtlige helårsstudenter, samt tre ulike tillegsbevilgninger som bestemmes på grunnlag av undervisningsmetoder og liknende, men ikke ut fra hvilket emne som studeres. Modellen skal fremme kvalitet i undervisningen, samt at særskilt resurskrevende undervisningsmetoder kan få tilleggsbevilgninger.

– Pengene skal i prinsippet følge studenten eller stipendiaten. Om vedkommende bytter lærested følger pengene etter.

– Premiering av god forskning: Bevilgningene konkurranseutsettes. En modell med kvalitetskriterier innføres Disse kriteriene kan utvides med tilleggskriterier, som for eksempel flere kvinnelige professorer.

Mer informasjon:

SOU 2007:81 Resurser för kvalitet