Vokter vannet i Vegas

Midt i varme og knusktørre Nevada ligger USAs raskest voksende storby. I dag bor 1,5 millioner mennesker i Las Vegas. Om 20 år kan folketallet i verdens spillehovedstad være fordoblet.

Ønskedrømmen for innbyggerne er at det blir hull i gjestenes lommebøker. Marerittet er at det blir hull i millionbyens vannledninger.

– Las Vegas har strengt tatt ikke drikkevann nok til tre millioner innbyggere. Derfor er byen oppsatt på å hindre at vann skal gå til spille på grunn av utette ledninger i årene framover, forklarer SINTEFs Leif Sigurd Hafskjold.

Ingen på vår side av Atlanteren vet mer om spillebyens vannforsyning enn den unge, norske forskeren. For da «Las Vegas Valley Water District» nylig ønsket hjelp til å perfeksjonere seg på forvaltning og rehabilitering av byens vannledningsnett, gikk henvendelsen halve jorda rundt – og endte i Trondheim.

Napp i Brussel

Hos Norges største forskningsorganisasjonen kjøpte den amerikanske, kommunale etaten et spesialutviklet analyseverktøy som SINTEF Byggforsk har vært med på å utvikle i EU-regi.

Verktøypakken er en «guide» som viser eiere av vannledningsnett hvordan de kan sikre at de skifter ut riktig ledning på riktig tidspunkt. Eller om du vil: Hvordan de kan fornye nettet uten å sløse med verken penger eller vann.

Ideen om å utvikle programmet oppstår på slutten av 1990-tallet, innenfor et europeisk nettverk der SINTEF og NTNU inngår. Bak initiativet ligger en erkjennelse de norske og utenlandske forskerne deler: Eiere av vannledningsnett verden over venter gjennomgående for lenge med å fornye ledningene i forhold til hva som samfunnsøkonomisk sett er lønnsomt.

Det vanlige, ifølge forskerne på fagfeltet, er at det reageres først når feilvarslene begynner å strømme inn. Men da har lekkasjene ofte vært mange og alvorlige nok til at de har forårsaket skader og økonomiske tap. Og ikke sjelden kommer beslutningen om å grave opp rørene like etter at en annen etat har gravd i området og akkurat fylt igjen grøfta.

For å bøte på dette skriver Hafskjolds SINTEF-kollega, seniorforsker og NTNU-professor Sveinung Sægrov, i 1998 en søknad til EUs 5. rammeprogram for forskning. Med seg har han elleve selskaper og institusjoner fra sju land.

Søkerne vet at mange eiere av vannledningsnett, herunder kommunene i Norge, er flinke til å lagre informasjon om ledningene sine i databaser. Samtidig ser de at det skorter på metodikk og verktøy til å analysere den enorme datamengden. Derfor ber de EU om støtte til å utvikle hjelpemidler som skal sørge for at vannledninger ikke fornyes for seint, men heller ikke før det er nødvendig. I Brussel får de grønt lys.

Amerikansk «spion»

Klarsignalet fra EU innebærer at et treårig prosjekt til 30 millioner kroner – CARE-W (Computer Aided REhabilitation of Water networks) – starter opp i 1999. SINTEF koordinerer prosjektet og har sin tvilling NTNU med på laget. De største norske kommunene er med som sluttbrukere. De spesifiserer sine ønsker for hva prosjektet skal inneholde, og tester resultatene.

Sammen utvikler deltakerne en verktøypakke bestående av fem analyseprogrammer. Her inngår verktøy for overordnet planlegging: Ett som måler forsyningsnettets ytelse over tid ved hjelp av nøkkelindikatorer som lekkasjeprosent og kundetilfredshet, og ett som gjør det mulig å drive langtidsplanlegging på rehabiliteringssida.

Pakken omfatter også verktøy beregnet på menige vannforsyningsingeniører: Ett forutsier forventede feilrater framover for enkeltledninger eller grupper av ledninger. Ett viser hva ledningsbrudd på gitte steder i nettet vil bety for leveringssikkerheten. Og ett bruker data fra de øvrige programmene til å prioritere rekkefølgen på fornyingsprosjektene som skal inn på de årlige investeringsbudsjettene.

Under CARE-W-prosjektet får flere av deltakerne, deriblant SINTEF, besøk av en amerikansk gjest. Research Assistant Professor Annie Vanrenterghem-Raven fra Polytechnic University i New York har fått penger fra en amerikansk forskningsorganisasjon til å være observatør på EU-prosjektet. Det er ingen tilfeldighet.

Las Vegas føre var

For i USA har interessen for såkalt «asset management» – forvaltning av kollektive investeringer – skapt et marked nettopp for den typen verktøy som prosjektleder Sægrov og det europeiske mannskapet hans frambringer.

Den amerikanske forskerens rapport slår an i Las Vegas. Polytechnic University får i oppdrag å bibringe ørkenbyen verktøyet fra EU-prosjektet, og universitet i New York hyrer inn SINTEF som sin underleverandør.

Forskerne Jon Røstum og Leif Sigurd Hafskjold reiser over og noterer seg at Las Vegas ønsker å bli best i klassen i USA på «asset management» innenfor vannforsyning. Dette til tross for at byen er ung, og ikke har aldrende vannledninger å bekymre seg om.

– Bakteppet er befolkningsveksten. Byen vil ikke ha lekkasjer som kan true leveringssikkerheten etter hvert som befolkningen vokser, sier Hafskjold.

Vann er nemlig ingen overflodsvare i spillebyen, selv om Las Vegas har Colorado River rett utenfor stuedøra. For ifølge Hafskjold er det klare begrensninger på hvor mye vann byen får ta ut fra den oppdemte elva.

– Las Vegas er framtidsrettet i sin holdning. Det samme er flere norske aktører, sier Haf-skjold.

For også vannrike norske kommuner melder sin interesse for CARE-W-resultatene.

Korea neste?

SINTEF Byggforsk har brukt verktøyet fra CARE-W til å hjelpe mellom ti og 15 norske kommuner med beregninger. Samtidig er instituttet i ferd med å lære opp kommunalt personell i Trondheim, Oslo og Stockholm til å kjøre analysene selv.

Det snakkes også hyppig engelsk i korridorene i forskernes grå kontorbygg bak Lerkendal Stadion. Sjøl treffer vi en koreansk gjest som synes verktøyet virker lovende. Og flere brukere kan det bli.

For i kulissene venter nå beilere som gjerne vil kommersialisere programpakken.

Tekst: Svein Tønseth