Kjøresimulatoren – et verktøy for sikkerhet

Et menneske kommer brått ut i veibanen. Hvordan reagerer du?

AKjøresimulatoren ved NTNU/SINTEF er et komplett laboratoriemiljø for å studere forholdet mellom menneske, kjøretøy og vei – og minimere risikoen for alvorlige ulykker. Den har 800 kilometer med variert vei og realistiske trafikksituasjoner på en stor, tredelt skjerm. Bilen er en ordinær Renault Scénic, men den står i ro selv om sjåføren vrir om nøkkelen og gir bånn gass. Trafikkbildet programmeres til akkurat den typen situasjoner som skal studeres. Her kan du kjøre og feile i forskningens tjeneste, uten å volde skade.

Sjåføren testes på reaksjonstid, kjøring ved trøtthet, under alkoholpåvirkning, ved sykdom og ved bruk av ulike medikamenter. (Les mer om dette her.)

Kjøreatferd og risikograd påvirkes også av infrastrukturen – utforming av gater, kryss og skilting, eller forstyrrende elementer langs veibanen – og av omgivelsene: lav sol, mørke, regnskyll, tåke eller snøstorm. Når blir det alvorlig utrygt? Slikt testes best innendørs i en trygg simulator.

Når det gjelder selve kjøretøyet, testes aktive sikkerhetsmekanismer: slike som hjelper føreren med å ta de rette avgjørelsene, og som noen ganger overstyrer førerens atferd – som automatisk hastighetstilpasning. Når du hører om ny teknologi for tryggere kjøring, er den antagelig utprøvd i en stillestående bil i Trondheim. Aktive sikkerhetsmekanismer testes også ut i spesialutrustede biler som kjører rundt i ekte trafikk.

Simulatoren brukes til både grunnforskning ved NTNU og oppdragsforskning ved SINTEF. Datateknologer, akustikere, psykologer, pedagoger, trafikkmedisinere og branntekniske forskere er blant dem som har benyttet seg av kjørelaboratoriet. Det har også en rekke eksterne kunder, som Statens vegvesen, Trafikklærerutdanningen, Telenor Mobil og bilprodusenter.

Tekst: Hege Tunstad, Nina Tveter

Foto: Mentz Indergaard

Vitenskapelig rådgiver: Kenneth Sørensen, SINTEF