Ikke no’ søl takk!

PER BRANDVIK (45) finner oljesølet – selv om det befinner seg under is.

Per Johan Brandvik har valgt seg en nisje innenfor arbeidet som avdeling for Marin miljøteknologi i SINTEF utfører. Mens kollegene hans har fokus på forurensing fra oljeindustrien, og vet det meste om kilder til oljesøl og effekten på miljø, arbeider Brandvik med oljesøl i arktiske strøk.

I seks år har han hatt tilholdssted på Svalbard og undervist på UNIS samtidig som han har hatt en rådgiverstilling ved SINTEF. Nå er han tilbake i full stilling i Trondheim, og horisont og miljø utvides.

Et par kontorer unna har det for eksempel kommet inn postpakker med tilsølt fugl som blir undersøkt for å finne ut hvor oljesølet stammer fra. Kommer oljen fra båtforliset ved Fedje utenfor Bergen, eller er det en annen kilde? I morgen ventes det prøver fra Antarktis der hurtigruta Nord-kapp nylig gikk på grunn og sølte ut lett bunkerolje.

Ledelsen for hurtigruta tar ansvar for sølet, men er ikke interessert i å få skylda for hva tidligere forskningsinstallasjoner og militærbaser må ha etterlatt av synder. De vil ha identifisert sine oljeutslipp og bare dem. SINTEF-forskerne kan hjelpe.

Men er olje i is aktuelt for Norge? Holder det ikke å finne gode løsninger på ulykker og søl i norske kystfarvann?

Prosjektet jeg er involvert i, er finansiert av oljeselskap som Statoil, Total, Shell, Agip og ConocoPhilips. For disse internasjonale selskapene er det aktuelt nok siden de opererer i isfylte farvann utenfor Alaska, Russland og Japan. Men også i Norge har vi skipstrafikk til og fra Svalbard der det kan skje ulykker. Og olje som søles i is, oppfører seg forskjellig fra – og kan ikke behandles som – olje i vann.

Så dere har gjort forsøk på Svalbard rundt oljeutslipp i is?

Ja, vår avdeling, Marin miljøteknologi, har hatt eksperimentell virksomhet på Svalbard siden midt på åttitallet. De siste årene har vi vært et prosjektteam på 10-12 forskere med både amerikanere og nordmenn. Først og fremst er vi opptatt av hvordan vi skal finne fram til hvor oljesølet befinner seg under isen. Vi må også vite hvor mye det er og hvordan det fordeler seg.

Derfor har vi gjort forsøk der vi har laget våre egne oljesøl under isen og i etterkant prøvd å detektere oljen med radar oppå isen. Det har vært vellykket. Men hightech er ikke alltid det beste på avsidesliggende steder. Derfor prøver vi også ut andre metoder – som hund. Hunder kan snuse seg fram til det meste, også til olje som ligger en meter under isoverflaten.

Jeg har hørt at dere har vært under isen også?

For å finne ut hvor tykt oljelaget er, trenger vi å måle fra undersiden. Heldigvis har vi yrkesdykkere i teamet vårt. Isdykking og måling av oljetykkelse under is er kjempespennende avbrekk fra kontortilværelsen i Trondheim.

Hva skal man foreta seg når det er oppdaget et oljesøl i isfylt farvann?

Når olje søles i is, er det begrensede muligheter for å ta oljen opp mekanisk – ved hjelp av skinnere og pumper. Derfor tester vi ut ulike metoder. Brenning av olje på stedet kan være meget virkningsfullt og i noen tilfeller den eneste mulighet for å kontrollere oljen. Om olje søles sent på høsten, kan den for eksempel fryse inn og kanskje dukke opp i et fuglereservat til våren.

Da er brenning en bedre løsning. Vi har gjort en rekke feltforsøk som viser høy effektivitet. 2,5 tonn brennes for eksempel opp i løpet av 11 minutter. Men for å brenne, må vi også kjenne oljens egenskaper, og om den er tilstrekkelig brennbar. Det samme gjelder ved mekanisk oppsamling i is: Vi må vite om oljen er stiv eller om den er flytende, for å vite hva som er best å foreta seg.

Når oljesøl kan være vanskelig å samle opp fra hav, som ved båtforliset nylig på Fedje, så må det jo bli enda verre med is og røffe forhold?

Kystverket jobbet utmerket og gjorde tingene helt riktig på Fedje. De fikk oversikt og valgte den metoden som minsket omfanget av miljøskader. Det media vanskelig skjønner, er at det er umulig å foreta seg noe når det er storm og oljen ikke befinner seg på overflaten. Folk kan heller ikke sendes ut for å arbeide på et skipsdekk og risikere liv under slike forhold.

Utstyret kan alltid bli bedre enn i dag, men uansett vil været være en stopper. Jeg er meget imponert over Kystverket som kartla hvor oljen var, planla innsatsen og fikk opp mye olje. Ved oljesøl helt opp i fjæresteinene vil oljen hovedsakelig havne i fjæra. Det å danne seg en oversikt er nødvendig i ethvert arbeid med oljesøl. Både i is og på hav.

Så hva er planen framover for å forbedre oljevernberedskapen i isfylte farvann?

Vi har nå avsluttet forprosjektet og startet opp et større program på olje i is som vil gå over tre år. Avdelingen vår er sterkt inne for å øke kunnskapen om oljesøl i is og forbedre oljevernberedskapen i kalde farvann. Vi gjør eksperimenter i laboratoriet her på SINTEF Sealab på ulike isscenarier. Disse prøver vi så å gjenskape med testene på Svalbard, og i 2008 og 2009 planlegges det større feltforsøk utenfor Canada og i Barentshavet. Da vil vi få ytterligere kunnskap på feltet.

Av Åse Dragland