Så du trodde Gerhardsen bygde landet?

Flere hundre levedyktige bedrifter har de siste 25 årene sprunget ut fra forskningsmiljøet i Trondheim – direkte eller indirekte. Men i et helt sekel har det samme miljøet også lagt selve grunnlaget for nyskaping og vekstområder i norsk næringsliv.

Bli med på en liten norgesrundtur og se på en håndfull av de virksomhetene som har blitt til ved NTHs, NTNUs og SINTEFs hjelp.

Bekymring i Kristiania • «Det ene store foretag efter det andet kommer paa udenlandske hender. Snart er det en steinindustri, ….saa en treforedlingsfabrikk tabt. Vort lands magasinerede solvarme, vore vandfald, det som skal gj øre Norge til ’fremtidens land’, de opkjøbes af udlændinger.»

Det er Teknisk Ukeblad, verdens eldste polytekniske tidsskrift, som i 1896 tordner mot utenlandsk industridominans på norsk jord.

Mangelen på kunnskap om fysikk, kjemi og konstruksjon gjør det umulig å utvikle landets industri. Bladet kjemper for at Norge skal få sin egen tekniske høyskole.

Trondhjem: Kraftprofessorene kommer • Fjorten år senere er Norges Tekniske Høiskole (NTH) et faktum. Alt fra starten i 1910 får næringslivet god hjelp fra den nye høyskolen. Olav Heggstad, for eksempel, blir professor i vassbygging i 1912. Men han driver også et firma med 30 konsulenter og er involvert i en rekke kraftutbygginger. Han er langt fra den eneste i professorkollegiet som arbeidet på denne måten.

– Professorene var formet i en tradisjon der tekniske og naturvitenskapelige fag skulle brukes i byggingen av landet. Slik hadde det vært siden Norge fikk sitt første universitet i 1811, sier Anne Kristine Børresen, førsteamanuensis i moderne historie ved NTNU.

Elektrisk kraft legger grunnlaget for moderniseringen av Norge. For parallelt med teknisk konstruksjon av turbiner og demninger følger infrastruktur.

– Utbyggingen av infrastruktur var avgjørende viktig for moderniseringen og industrialiseringen, sier Børresen. – I bestrebelsene på å bygge et mest mulig effektivt transportnett av så vel energi som varer, i et fjelland som Norge, spilte ingeniørene og lærerne ved NTH også viktige roller. Spørsmålene om hvor jernbanene og veiene skulle legges, ble besvart av ingeniørene. De dimensjonerte og regnet på det, mens firmaer bygget ut..

Halve Norge: Lett, lettere, lettest • Den billige kraften er i tiårene før og etter 2. verdenskrig Norges største fortrinn i en voksende aluminiumsproduksjon. I dag er det vår nasjonale fagkompetanse som er lettmetallindustriens største fordel, og NTNU og SINTEF bistår over hele spekteret fra primærproduksjon av metall til ferdigvare og resirkulering i Mosjøen, Sunndalsøra, Årdal, Høyanger, Karmøy, Lista, Raufoss, Holmestrand, Porsgrunn og Magnor.

Men lettmetallforskningen er ikke av ny dato. Harald Pedersen blir professor i metallurgi ved NTH i 1920. Han utvikler en ny prosess for å framstille rent aluminiumoksid av bauxitt. En oksidfabrikk etter denne metoden blir satt i drift i Høyanger i 1928. Men metoden er senere utkonkurrert av en som krever mindre energi.

På 1970-tallet er teknologien moden for lettmetallproduksjon i stor stil. Samtidig best år hovedtyngden i den tekniske ledelsen ved de store bedriftene Årdal og Sunndal Verk, Elkem, Raufoss Ammunisjonsfabrikk og Norsk Hydro av kjemiingeniører utdannet ved NTH. Industrien selv oppretter forskningsavdelinger, samtidig som NTH og SINTEF styrker sin lettmetallforskning. Et lite ras av doktorgrader i kjemi, metallurgi og maskinfag skaper nye produksjonsmetoder og nye produkter.

I 1972 krever amerikanske myndigheter ekstra kollisjonssikre støtfangere, og Volvo henvender seg til Raufoss Amunisjonsfabrikker (i dag Raufoss Automotive) som allerede sitter på formelen. I samarbeid med SINTEF og NTNU har selskapet utviklet en aluminiumslegering som er sterkere, lettere å forme og sveise, og holder seg lenger. I dag er den norske bedriften Europas største leverandører av lette støtfangere i aluminium, og leder an i produksjonen av andre aluminiumprofiler til bilindustrien.

Kongsberg: Fra våpen til skipsfart • Uten forskningsbasert idéutvikling hadde ikke Kongsberg Våpenfabrikk, som sto foran en krise i 1987, kunnet forvandles til den livskraftige industriparken den er i dag. Moderne reguleringsteknikk – teknisk kybernetikk – har utviklet teknologiske løsninger for styring og automatisering for et uendelig antall bruksområder.

I 1990 gir Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd sin ærespris til reguleringsteknikkens nestor i Norge, NTNU-professor og SINTEF-rådgiver Jens Glad Balchen. Han får prisen for et utrettelig arbeid med å spre faget sitt i industrielle anvendelser.

Balchen er støttespiller for mange gründere og teknologibyggere, deriblant GE Vingmed Ultrasound og Tomra Systems som f år samme pris i 1987 og 1992. I 1990 viser NTNF også til industrisuksessen «Albatross», et nytt posisjoneringssystem for skip som utvikles ved NTH/SINTEF på 70-tallet.

Systemet sørger automatisk for å holde skip og fartøyer i en gitt, forhåndsbestemt posisjon, uavhengig av ytre påvirkninger som strøm, vind og bølger. Dette er påkrevd ved en rekke operasjoner, blant annet i forbindelse med petroleumsvirksomhet offshore.

Albatross bygger på ny, til dels revolusjonerende teknologi og utkonkurrerer raskt tidligere systemer. Produktet blir utviklet for Kongsberg Våpenfabrikk. Det resulterer i opprettelsen av et eget selskap – i dag en del av Kongsberg Maritime. Selskapet er fortsatt størst i verden på dette feltet og utvikler nå sjette generasjon av systemet.

Horten: Et lite Silicon Valley • På elektronikkindustriens studiemøte i 1963 holder en ung mann foredrag. Han har hentet hjem ny teknologi fra utlandet og spår at den vil muliggjøre mikroprosessoren, datamaskinen som får plass på én brikke. «Morsomt å høre,» svarer sjefen for en av Norges største elektronikkbedrifter, «men noe sånt får vi nok aldri bruk for!»

Foredragsholderen heter Olaf Stavik. På dette tidspunktet er han i gang med å bygge opp et fagmiljø i Oslo innenfor det pur unge fagområdet mikroelektronikk. Ved SI – i dag SINTEF – har han og gruppa hans alt laget Norges første integrerte kretser.

I tillegg har de nedkommet med en ny generasjon ørsmå sensorkomponenter. Disse blir det første fundamentet for en airbag-sensor som SensoNor i Horten starter å lage i 1992 og seinere selger 33 millioner eksemplarer av.

Stavik legger grunnlaget for en hel mikroelektronikk-klynge i Vestfold. Det fortjener han Kongens fortjensmedalje for, mener en gruppe industrifolk i Horten i 1997. Anbefalingsbrevet lister opp selskapene AME, AME Space, SensoNor, Getech og Borre Mikrokomponent. «Ingen av disse bedriftene, som midt på 1990-tallet teller mer enn 500 ansatte, hadde eksistert uten Olaf Staviks pionerinnsats,» heter det i brevet. Og mikroelektronikkens grand old man i Norge får sin gullmedalje.

Parallelt har teknologi fra NTNU/SINTEF blitt industrialisert på vellykket vis i Horten også innenfor en annen del av IT-sektoren. I 1979 lanserer elektronikkbedriften Vingmed et unikt ultralydapparat for hjertediagnostikk. Grunnlaget er forskning i det reguleringstekniske miljøet i Trondheim – med nåværende NTNU-professor Bjørn Angelsen som hovedperson. Forskningen resulterer i et ultralydinstrument for måling av blodstrømmen i hjertet, det første i sitt slag som er utviklet for klinisk bruk. Målingene gir informasjon om feil på hjerteklaffene.

Bedriften får sitt gjennombrudd i 1987 med et ultralydapparat der teknologi for blodstrømsmåling er integrert i bildebasert utstyr for hjertediagnostikk. Også dette apparatet er resultatet av et nært samarbeid mellom bedriften og NTNU/SINTEF. I dag eies bedriften av giganten General Electric og er st ørst i Europa på sitt felt. GE Vingmed Ultrasound har 150 ansatte som driver produksjon og utvikling i Norge.

Nordsjøen: Svart gull! • I 1970 finner Phillips Petroleum den første drivverdige oljeforekomsten på norsk sokkel. Vi står ennå uten egne fagfolk på nøkkelområder som petroleumsteknologi og petroleumsgeologi. Men landet har veletablert kompetanse knyttet til bygging av skip i stål og broer og dammer i betong, og i kjemi og bergteknikk.

NTH kartlegger hvilke eksisterende fagområder som vil bli mest etterspurt, og hvilke nye som må bygges opp. I 1975 uteksamineres det første kullet på 20 oljeingeniører.

Johannes Moe, rektor ved NTH fra 1972 til 1976 og SINTEF-sjef fra 1976 til 1989, brenner for at kompetansen som trengs på sokkelen, må sitte i norske hoder. Uten en norsk kompetansebase vil Norge bli en rendyrket mottaker av royaltyinntekter, fratatt muligheten for å føre kontroll med de teknologiske løsningene som blir valgt.

Moe er far til en idé Industridepartementet griper i 1978: Ved tildeling av lisenser skal minst 50 prosent av forskningen knyttet til feltutviklingen, utf øres i Norge. Avtalen utløser et skred av initiativ i oljemiljøet. Delegasjon etter delegasjon lander på Værnes med eksperter fra de store oljeselskapene. De vil gjøre seg kjent med kompetansen og laboratoriene ved SINTEF og NTH før de oversender norske myndigheter sine tilbud.

Særlig vellykket har flerfaseforskningen vært. Flerfaseteknologi gjør det mulig å transportere brønnstrøm av olje, gass, vann og sand useparert inn til land og overflødiggjør dermed kostbare prosessanlegg på hver enkelt plattform. Sentralt ved denne typen feltutbygging står et dataprogram med navnet Olga, som er utviklet av Institutt for energiteknikk på Kjeller og SINTEF.

Med boreteknologien følger et vell av produkter og arbeidsområder for distribusjon, reservoarutnytting, visualisering av havbunnen, sikkerhet, men ogs å nyskaping til bruk ved alternative og fornybare energikilder.

Hammerfest: Flytende gass • Tidlig på 80-tallet blir store gassressurser påvist på Snøhvit-området i Barentshavet, 140 kilometer nordvest for Hammerfest. Planen er først en nedgravd rørledning over Finnmarksvidda. Det blir for dyrt.

Deretter blir LNG-teknologi (teknologi for framstilling av flytende nedkjølt gass) vurdert. Med de daværende løsningene blir også det for dyrt. Utbyggingen blir skrinlagt.

Men ikke alle gir opp. NTNU-professor Einar Brendeng vil lage ny teknologi for å gjøre naturgass flytende. Et forskningssamarbeid mellom NTNU, SINTEF og Statoil resulterer i tolv doktorgrader, og mange flere diplomoppgaver. Og ikke minst: ny LNG-teknologi som gjør Snøhvit-utbyggingen mulig. Uten installasjoner på havoverflata skal Snøhvit-gassen hentes opp og føres til Finnmarkskysten i rørledning. På Melkøya utenfor Hammerfest skal gassen kjøles ned ved hjelp av den nye teknologien og de kompakte varmevekslerne som skal brukes i prosessanlegget.

Et amerikansk selskap dominerte tidligere markedet for varmevekslere til LNG-anlegg. Med løsningen som Statoil, NTNU og SINTEF har samarbeidet om, er monopolet brutt.

Statoilsjef Olav Fjell har uttalt at uten Brendengs framsynthet og visjoner i 1984, og det harde forskningsarbeidet som fulgte, ville Snøhvit neppe vært en realitet i dag.

SINTEF, NTNU og Institutt for energiteknikk (IFE) er også sentrale i utviklingen av flerfaseteknologi som gjør det mulig å bringe gassen på land uten plattform, en annen viktig del av Snøhvit-eventyret.

– Snøhvitutbyggingen er et sant eventyr, sier professor II og daglig leder Karl Klingsheim ved NTNU Technology Transfer (TTO).

– Statoil investerer over 50 milliarder kroner i det som blir verdens nordligste eksportanlegg for LNG. Uten innovative løsninger med utspring fra NTNU og SINTEF ville ikke denne utbyggingen vært mulig. Ingen ting har hatt større konsekvenser enn denne typen nyskaping som handler om å overføre forskningsresultater til store eksisterende virksomheter.

Norskekysten 1: Fisk og for • Kunnskapsutvekslingen mellom havbruk- og fiskerinæringen og universitetet har til tider vært tilfeldig, mener Yngvar Olsen, leder for satsningsområdet marin og marin teknikk ved NTNU.

– Næringen har manglet egne forskningsavdelinger, og de store selskapene, som Panfish og SalMar, opererer fortsatt på egen hånd. Forskningen er ikke alltid der i det øyeblikket industrien trenger en bestemt løsning. Samtidig er ikke industrien alltid klar for forskningsresultater i det øyeblikket de blir publisert, sier han.

Kvaliteten på norsk oppdrettslaks bygger likevel på forskningsbasert kunnskap. NTNU og SINTEF har hjulpet utstyrsindustrien med å utvikle og verifisere mange av de merdsystemene som er i bruk i den norske oppdrettsnæringa. De to institusjonene har også vært med på å utvikle prosedyrer som hindrer at holdbarhet og smak på fiskekjøttet skal forringes grunnet stress før slaktingen. Gjennom laboratorieforsøk har de også påvist hvordan fisken bør behandles etter slaktingen, for at den skal være et førsteklasses produkt når den havner på tallerkenen. Anbefalingene gjelder både vannkvalitet, håndtering, bedøvelsesmetoder, lagringstemperatur og distribusjon/logistikk.

I dag jobber forskningsmiljøet i Trondheim både med autentisering av matvareprodukter og løsninger for verdikjedebasert sporbarhet. Dette for å sikre at forbrukerne skal vite hva de spiser.

Institusjonene bistår også den norske oppdrettsnæringa i arbeidet med å få fram nye eksportprodukter ved siden av laksen. Havbruksforskerne i Trondheim har utviklet utstyr og metoder som har bidratt til at det i dag går an å produsere yngel av marine fiskeslag som torsk og kveite på kontinuerlig, helårlig basis.

Krill-fôr til lakseoppdrett er i dag god butikk. Det var imidlertid forskere ved universitetet i Trondheim som på 1980-tallet fant ut hvordan man kunne viderebehandle krepsdyr, trekke ut fett og proteiner, og gjøre det til et stabilt og effektiv laksefôr.

Norskekysten 2: Tang og tare • Biopolymerer er molekylære stoffer som finnes i de hundrevis av tonn tang som høstes langs norskekysten hvert år. Siden 1989 har forskere ved Norsk biopolymerlaboratorium (Nobipol), NTNU arbeidet intenst med å kartlegge stoffenes fysiske og kjemiske egenskaper.

Et forskningssamarbeid mellom Nobipol og industrien fører til en eksplosjon av nye forretningsideer for en bioteknologisk industri utover 1980- og 90-tallet: Biopolymerer kan presse mer olje ut av oljebrønnene, og de kan anvendes i moderne medisin og farmasøytisk industri. En type alginat kan lages av bakterier og brukes til å kapsle inn levende celler som produserer biologisk aktive stoffer, som for eksempel insulin. Med beskyttende alginatdrakt kan cellene settes inn i kroppen og holde seg der som dryppende medisinkraner i lang tid. Alginatforskning har blitt en milliardindustri.

Professor Olav Smidsrød er biopolymerforskningens grand old man ved NTNU, opphavsmann til en rekke patenter, og en av dem som framfor noen har klart å skape et tett samarbeid mellom forskning og næringsliv. Med bedriften AlgiPharma satser han og andre i Nobipol nå på sårheling og et slimløsende middel mot cystisk fibrose.

Forskergruppen arbeider også med andre biopolymerer enn alginater. Advanced Polymers ble først etablert på Gløshaugen. Nå har de etablert seg på Herøya i Porsgrunn med produksjon av chitosan fra rekeskall.

Trondheim: IT-eventyr • NTNUs sterke data- og elektronikkmiljø har fostret flere vellykkede IT-gründere. De tre IT-suksessene Fast Search & Transfer, Atmel Corporation og Chipcon skapte en ny type råvare som det hele tiden kan utvikles nye typer bruksområder og produkter rundt.

Atmel-avdelingen i Norge produserer 300 millioner mikroprosessorer i året, og bedriften sysselsetter 300 personer, halvparten i Trondheim. På under ti år utviklet søkemotorselskapet Fast fra å være forskningsprosjekt til å etablere seg som et verdens store IT-selskaper med mange milliarder i børsverdi.

– De er blant de første herfra som har lykkes stort i det internasjonale markedet, sier Karl Klingsheim, leder for NTNU Technology Transfer.

Hele verden: Grønne teknologier • – Knoppskytingen i næringslivet følger trender i tiden, og nye områder kommer til å vokse fram. Et eksempel er grønne teknologier, som handler om ren energi, rent vann og ren transport, sier Per Kristian Vestre i TTO.

Oceanor overvåker i dag hav, elver, innsjøer, grunnvann og avløp verden over med teknologi utforsket i SINTEF Marinteks havbassengslaboratorium. Selskapet oppstod i 1985, da to forskningsavdelinger ved SINTEF, Institutt for kontinentalsokkelundersøkelse og Norges hydrotekniske laboratorium – som alle arbeidet med havstrømmer – slo seg sammen og løste seg ut. Oceanors teknologi brukes i tsunamivarsling i Sørøst-Asia.

En av fjorårets børsvinnere var Renewable Energy Corporation (REC) – selskapet som skapte et gjennomslag for norsk solcelleteknologi, og fikk investorerene til å se på fornybar energi som noe lønnsomt og interessant. NTNUs satsning på gassrenseteknologi kan gi samme effekt.

Glemmes skal heller ikke NTH-professor Gustav Lorentzens forskning på nye anvendelser av CO2. Den såkalte Shecco- teknologien (Sustainable HEating and Cooling with Natural CO2) ble patentert ved NTH i 1989, og senere videreutviklet ved SINTEF. Oppfinnelsen gjør det mulig å bruke CO2 i stedet for mer skadelige gasser i varmepumpeteknologien. Patentene bak Shecco-teknologien er lisensiert til Hydro Pronova AS.

Og framover…? • – Innenfor bioteknologi og «biodefences» satses det mye i Asia, og særlig i USA. Forebyggende helseløsninger som avanserte vaksiner og teknikk for å oppdage sykdommer er områder for offensiv nyskaping og framsynte gründere, mener Per Kristian Vestre.

– For de teknologibaserte virksomhetene blir det stadig viktigere å ta del i det internasjonale markedet. Først var det amerikanske markedet det største, men snart vil Asia med Kina, Japan og India bli like viktige. Russland blir viktig i nordomr ådene. Norge er et veldig lite marked.

– Man må våge å tenke stort, men være villig til å starte i det små.

Disse bedriftene og flere til har sitt utspring fra Sintef og NTNU:

• Adactus AS

• Advanced Biopolymers

• Agare AS

• Agentus AS

• Ambisense

• AquaCon, AS, Trondheim

• AquaOptima Norway AS

• AquaStructures AS

• AS Alupro-N

• AS Reidar Lien

• ASEV

• Avexxin

• Axess Energi & Mijlø AS

• Bebekay

• Betongdoktoren

• Bio-geo Science

• Biosergen AS

• Board Extrusion AS

• Boost Communications

• BU-PO

• Businesscape AS

• Byks AS

• Cadnordic AS

• Camo AS

• Carbometall AS

• CD-Trykk

• Ceetron ASA (tidligere View Tech AS)

• CFD NORWAY AS

• ChemCon AS

• Chipcon

• Chiron AS

• Chiron Laboratories AS

• Clomplex Flow Design

• Clustra AS

• Comex AS

• Complex Flow Design AS, Trondheim

• Conspectum AS

• Coperio AS

• Corrocean AS

• CruSiN AS

• Cyberlab Org. AS

• Cybernetica AS

• DeAmp AS

• Deriga

• Deriga AS

• Devico AS

• Diamond Nanomachines AS

• Doctors in business, Trondheim

• Dossier Solutions AS, Trondheim

• Dtech AS

• Dynamic Imaging AS

• Dynamica AS

• Ecoxy AS

• Equal

• Falanx Microsystems as

• Fast Search & Transfer ASA (Fast)

• Fedem AS

• FEM Engineering AS

• FINDIT AS

• Flowtech

• Frobe Radio AS

• Genovision

• GeoProbing Technology AS

• G-Flow AS

• Giant Leap Technologies

• Green Network Development AS

• Human Kapital AS

• Hypra AS

• Impermeable AS

• In Monitor AS + Market Monitor AS

• INFO AS

• INKON AS

• Inmonitor AS

• Innovative Sensor Produkter AS

• Internet Learing System

• Intopto A/S

• Invenio AS

• INVENT AS

• Inventi AS

• investNor.net AS Endret til: Marketaudit AS

• Isocare AS

• Iwmac AS

• Jointech ANS

• Kadabra Produktdesign

• Karrierevalg Norge AS

• KeraNor AS

• Kognita AS

• Kvalito IT AS

• LingIT AS

• LINKftr AS

• LIS

• Lodic AS

• Marine Aquaculture Systems AS

• Marine Cybernetics AS

• Market Monitor AS

• Marketaudit AS

• Markland AS

• Medicon AS

• Medtek AS

• Mezzoklima AS

• Microway MRT AS

• Mikro Minikraft AS

• Miljøplan AS

• Mintra AS

• Mison AS

• MIVU Solutions AS

• Multiflow AS

• Myran Rådgivning AS (tidl. Pål Hedne AS)

• Netenance as

• New Interaction Devices and Technologies

• Nodec AS

• NORCORR

• NORDIC VLSI AS

• Norsk betong- og tilslagslaboratorium

• Norsk biobrensel AS

• Norsk Helseinformatikk

• Norsk Kompressor AS

• Norsk Shipping og Offs-hore Service AS (består av MIMIR, PRESEC, Marine Operations, Seaward Consultants, Seaworld)

• Octopus Marine Consultancy

• Optimal Acoustic Laboratories AS

• Optomed AS

• Optoplan AS

• Partical Solutions AS

• Pelagic Power

• Petreco AS

• Pipelinetech

• Polygraf Forlag AS, Trondheim

• Powel Data AS

• PrediChem AS

• Procom system AS

• Productive Programming Method (PPM) AS

• proNavis as

• Protcom AS

• PS Partner AS

• PubGene AS / PubGene

• Resman AS

• Resonator AS

• Revolt Technology AS

• Robotized Building System AS

• SENSEAQUA AS

• SenseIT

• Sentech AS

• Simplicatus AS

• Small Turbine Partner

• Smart Motor AS

• SmartGenerator A/S

• Solberg Embedded Cybernetics AS (SEC)

• Spectra Vision AS

• Sydvest Programvare AS

• Systems in motion AS

• Terravision AS

• Thelma AS

• Traficon AS

• Trondheim Filter Company AS

• Unodrill AS

• URD Information

• Technology AS

• ViewTech AS – endret til Ceetron ASA

• VOCx AS

• Volve AS

• Voxel Vision

• Wave Technologies AS

• Welltech AS

• Xplano AS

Av Ragnild Krogvig Karlsen, Svein Tønseth