Sol ute, sol inne

På Løvåshagen i Fyllingsdalen utenfor Bergen har framtida begynt allerede. I alle fall p å tegnebrettet. Her blir det byggestart rett over nyttår for et leilighetskompleks utenom det vanlige – bestående av fire lavblokker på tre til fem etasjer.

28 av de totalt 80 leilighetene rykker direkte opp i energisparingens eliteliga. De trenger oppsiktsvekkende lite energi til oppvarming.

I tillegg skiller de seg ut ved måten de skaffer seg varme på – de få kilowattimene som trengs. Ingen andre boliger i Norge dekker en så stor del av varmebehovet sitt med solvarme.

Passivhus •

De 28 leilighetene blir blant landets aller første «passivhus». Dette er en betegnelse på boliger med ekstremt lavt behov for oppvarming og som dekker en betydelig del av sitt energibehov med fornybar energi.

Fra utsida er solfangerne (1 – se ill.) på taket over disse boligene det eneste som vil skille borettslaget fra andre kompakte leilighetskompleks. Men innbakt i bygningskroppen ligger mer isolasjon enn det som er vanlig. I tillegg kommer andre finesser som minsker behovet for tilf ørt varme ytterligere.

Til oppvarmingsformål vil de 28 leilighetene derfor trenge bare 15 kilowattimer (kWt) varme hver per kvadratmeter per år. Det utgjør mellom en femtedel og en sjettedel (!) av oppvarmingsbehovet i en normal bolig.

Et fåtall – om noen – eksisterende boliger her til lands er like smålåtne i sitt energibehov.

(Noen lesere er kanskje uvant med å se for seg varme målt i kWt.1 kWt varme er den varmemengden du får når en elektrisk ovn står på 1000 watt i én time).

Mytji lys og mytji varme •

Byggmester og SINTEF-forsker Tor Helge Dokka har vært ekspertrådgiver for energi og inneklima under prosjekteringen. Han ser ikke Løvåshagen som noen endestasjon i utviklingen av energiriktige boliger.

– Borettslaget er et nytt skritt, og et viktig et, på veien mot den selvforsynte boligen. I leiligheter som trenger så lite varme og strøm som disse, vil det snart være mulig å dekke hele energibehovet med fornybar energi som er lokalt produsert, spår Dokka.

Ingen får svi på pungen av å bo i de 28 spesialutstyrte leilighetene, selv om byggekostnadene blir noe høyere per kvadratmeter enn i andre nye boliger.

– Besparelsene knyttet til det lave energiforbruket gjør ekstrautlegget til en lønnsom investering, når vi kalkulerer inn energiprisene og renta det er rimelig å forvente, sier Dokka.

Bli med inn! •

De 28 planlagte leilighetene har en snittstørrelse på 80 m2. Vår gjenomgang starter på taket. Der står solfangere som er 50-60 prosent mer effektive enn tradisjonelle modeller. De uvante innretningene som reiser seg med 30 graders vinkel over det flate taket, er utviklet i Tyskland. De best år av 20 parallelle glasskolber med form som reagensrør – se egen illustrasjon.

Kolbene har to sett glassvegger. Det effektive varmeopptaket skyldes blant annet at det er vakuum mellom de to veggene. Den ytre, klare veggen slipper solas str ålevarme inn. Et svart belegg (absorbent) utenpå den indre veggen suger til seg varmen. Noe av den stråler ut til omgivelsene igjen. Men vakuum er isolasjon! Ingen varme ledes ut.

Ei metallskinne innenfor den indre glassveggen, leder solvarmen til en kobbersylinder inne i kolben, med form som et termometer. Inne i sylinderen er det ogs å tilnærmet vakuum. Her ligger en skvett renset vann med tilsetningsstoffer. Grunnet vakuumet koker vannet ved 30˚C! N år væsken koker, «stjeler» den varme fra absorbenten – varme som ellers ville gått tapt til omgivelsene. Dette gjør solfangeren enda mer effektiv.

Dampen stiger oppover inne i sylinderen. På toppen overføres varme fra dampen til en miks av vann og frostvæske som strømmer forbi i en lukket rørsløyfe (2). Sløyfa leder varmen inn i huset, mens dampen som har gitt varme fra seg, blir til vann og str ømmer nedover i sylinderen for å bli kokt på nytt.

Grunnet det lave varmetapet i solfangeren og det effektive varmeopptaket, vil disse solfangerne v ære i stand til å levere varme selv på relativt kalde vinterdager med moderat solinnstråling. På Løvåshagen vil sola dermed klare å dekke deler av romoppvarmingsbehovet – i tillegg til å gi golvvarme på badet og varmt tappevann.

Som et Kinder-egg •

Fra taket følger vi solvarmen inn i huset. Hver av de 28 spesialleilighetene har sin egen solfanger. R ørsløyfa som går gjennom solfangeren, bringer varm væske ned til badet. Her går røret på tvers gjennom varmtvannstanken (3). I tanken får røret spiralform og blir en varmeveksler (4).

Gjennom de tynne rørveggene i spiralen avgir væsken varme til nettvannet (5) i tanken. Den avkjølte væsken i sløyfa ledes tilbake til taket gjennom returdelen (6) av sløyfa for å bli varmet opp på nytt i solfangeren.

Vannet på varmtvannstanken lagrer solvarmen. Den vil bli brukt til å dekke deler av alle de tre oppvarmingsbehovene som finnes i en bolig:

– oppvarming av tappevann

– komfortvarme på bad (i form av golvvarme)

– oppvarming av leiligheten (radiatorvarme)

Sola gir ikke varme nok på alle årets dager til å dekke disse behovene i sin helhet. I kaldvær med lite sol vil en elektrisk varmekolbe (7) tilføre nødvendig varme til vannet på tanken. Men norsk rekord blir det like fullt, når det gjelder den andelen solvarmen dekker av det

totale oppvarmingsbehovet.

Sol i sinnet •

Det er imidlertid lite å se til sola i Bergen idet vi ringer daglig leder

Magnus Helland hos ByBo AS, utbyggeren som skal realisere det unike borettslaget p å

Løvåshagen. Men skydekket over Vestlandets hovedstad demper ikke Hellands entusiasme over byggeplanene. Det gj ør heller ikke en fersk undersøkelse, som viser at lav energibruk kommer langt ned på lista over bergensernes preferanser ved boligkjøp.

– Vi er opptatt av miljøaspektet ved produktene våre. Men vi må også tenke kommersielt. Og vi ser det altså som viktig å være tidlig ute og ikke sitte på gjerdet til resten av bransjen

hiver seg på passivhus, sier Helland.

Leilighetene legges ut for salg i disse dager. Helland forteller at både Husbanken og Bergen kommune har gitt planene helhjertet støtte. Med sin lange erfaring fra byggebransjen, frykter han ikke at de 28 spesialleilighetene skal bli tungsolgte.

– Nei, ikke med den fokus det har vært på energikriser. EUs varslede energimerking av boliger vil også styrke salget av slike leiligheter, sier Helland.

Unngår klassiske ulemper •

I de tre sommermånedene vil sola dekke hele forbruket

av varmt tappevann (8), pluss hele behovet for komfortvarme på badet, i de 28 leilighetene. Vannet som går fra tanken til tappestedene vil holde 65 til 70˚C (nok til å forebygge legionella-framvekst). Over året vil sola dekke 50 prosent av behovet for varmt tappevann.

Varmtvannstanken har enda en varmeveksler (9). Her avgir vannet på tanken varme til vann i ei rørsløyfe som går under badegolvet og gir golvvarme. På samme sløyfe henger en radiator (10), montert nær badet, i selve leiligheten. Én radiator på ca 1000 watt holder hele boligen varm. Året under ett dekker solvarmen 15-20 prosent av behovet for golv- og radiatorvarme i de 28 leilighetene.

Vanlige leiligheter med vannbåren varme har to separate system for golv- og radiatorvarme: ett fører 35 graders vann til sløyfa i badegolvet, et annet fører varmere vann til flere radiatorer. Slike tradisjonelle løsninger medfører lange strekk med rør, noe som er kostbart. I lange strekk med rør tar det også lang tid å regulere varmen opp og ned når det trengs. Det gir energisløsing og dårlig komfort.

Men på Løvåshagen unngås disse ulempene, for golvvarmen på badet og boligens radiator henger sammen i én, kort rørsløyfe (11). Løsningen er mulig fordi golvvarmerørene (12) er litt isolert slik at overflatetemperaturen på baderomsgulvet blir passe. Ingen skålder beina på badegolvet, selv om vannet er 60 ˚C. En ventil (13) fordeler varmen mellom golv og radiator etter behov.

SINTEFs Tor Helge Dokka og kollegene hans har utviklet det vannbårne systemet sammen med Leif Amdahl i VVS-foreningen. Systemet er kun litt dyrere enn et helelektrisk oppvarmingssystem, if ølge Dokka.