Sats på solceller!

Det mener prosjektdirektør Egil Trømborg i SINTEF – og flere med han. Trømborg leder det nyåpnede Geminisenteret for solcellematerialer ved NTNU/SINTEF og har peiling på det han snakker om. Minst 100 millioner kroner mener han må til. Summen skal sørge for et program fra Norges forskningsråd som skal finansiere videre utvikling av miljøvennlig solcellesilisium. Så kan forskere videreutvikle fortrinnene vi har og holde kompetansen oppe i den internasjonale konkurransen på feltet.

– Norge ligger langt framme i dag, sier Trømborg. – Vi har ledende internasjonal kompetanse innenfor materialteknologi, materialfysikk og elektronikk. Vi har hatt silisiumindustri i mange år. Verdens to største metallverk for ordinært silisium ligger i Norge. Vi har god tilgang til kvarts som råvare, og forskningsmiljø rundt om har bygd opp kompetanse på området. Det norske selskapet REC er verdens største integrerte solcelleselskap, det vil si størst av dem som har hele verdikjeden inne. Vi har en mulighet til å forbli i fronten, og nøkkelen er teknologi.

Men trass i alle kompetansemessige konkurransefortrinn som kan ramses opp, er den internasjonale konkurransen knallhard og solcelleforskeren mener vi har begrenset tid til å bedrive tilrettelegging. – Det nytter ikke å komme springende med millionbeløp om noen år. Toget går nå, og skal Norge beholde sin posisjon, må det satses akkurat nå, sier han.

Verdenssituasjonen • Solceller dekker i dag en forsvinnende liten del av kraftbehovet i verden, men om en generasjon kan solenergi bli en gigant på energimarkedet. Bransjen har hatt kolossal vekst internasjonalt på over 30 prosent årlig de ti siste årene. 29 nye internasjonale aktører går inn i området nå. Det er antydet investeringer for ca. 50 milliarder norske kroner, og en ny rapport fra det uavhengige Prometheus Institute i Massachusetts sp år femdobling av markedet for silisium til solceller innen 2010.

– Veksten har drevet prisene i været slik at solcellesilisium ligger på samme nivå som prisen på sølv, og selges i dag for 300 dollar kiloet i spotmarkedet, forteller Egil Trømborg.

Framstillingen av materialet er en stor flaskehals i verden. De fleste solceller har ei tynn skive av silisium som sin aktive kjerne, og tradisjonelt har solcellen æringa dekket sitt behov ved å bruke silisiumrester fra elektronikkprodusentene. Dette silisiumet har hatt en kvalitet på 99,999999 prosent renhet. Kravene til solcellematerialet er noe lavere, men siden produksjonen av elektronikk vokser langt seinere enn solcellemarkedet, er racet i gang for å finne andre måter å stille solcellenæringas sult etter silisium på.

– Elkem investerer nå og vil som de første i verden gå i gang med å lage solcellemateriale på metallurgisk vis. Ingen vet om de vil klare renhetsgraden som kreves. Gjør de det, kan de raskt bli en av verdens 2–3 største leverandører av solcellesilisium. REC produserer langs den etablerte elektrokjemiske ruten, men er overbeviste om at de vil klare å redusere energiforbruket kraftig. Samtidig forskes det på såkalt tynnfilmteknologi som kanskje vil bli den dominerende teknologien for kommende solcellegenerasjoner. Uansett trenger vi mer forskning til å videreutvikle de ulike produksjonsprosessene, mener Trømborg.

Ny industri • De siste årene har myndigheter og medier skrevet side opp og ned om å skape vekst og få på plass industri som kan overta når oljen er slutt. Solcelleindustrien er en slik mulighet, og her begrenses ikke verdiskapingen til Oslogryta, men omfatter hele distrikts-Norge.

I dag foregår det produksjon knyttet til solcelleindustri i Narvik (Scancell), Tysfjord (Norwegian Crystallites), Glomfjord (Scan Wafer og SiTech), Orkanger (Orkla Exolon), Kristiansand (Elkem, Metallkraft), og Her øya–Porsgrunn (Scan Wafer, Bandak, SiC-processing, EFD). I tillegg har Alf Bjørseth avtalt at NorSun skal bygge i Årdal, og Crusin vil starte produksjon av støpeformer på Orkanger.

Men statens delfinansiering til industrien er for svak i dag, mener Trømborg.

– Industrien bruker ca 250 millioner kroner i år til FoU, mens statens bidrag bare er cirka fem prosent! Han siterer statsråd Djupedal som har tatt til orde for at Staten skal betale 1/3, og at industrien skal stå for 2/3 av investeringene.

Økonomisk ansvar • – Dette holder ikke stikk. Nesten all forskning innen denne industrigrenen finansieres i dag av industrien selv. Det innebærer uheldige sider som at nesten all kunnskap blir eid av enkeltbedrifter samt at FoU-en lett blir kortsiktig, sier Trømborg.

– Vi er nå i ferd med å få på plass et lavtrykkskammer på NTNU/SINTEF til 1 million kroner, hvor forskerne våre skal arbeide med å gro tynnfilmer til framtidige solceller. Samtidig sitter konkurrentene våre i Tyskland med høyteknologiske lavtrykkskammer til 5 millioner kroner og langt bedre muligheter til å styre prosessene. Det sier seg selv at vi kommer i bakleksa.

– Staten Norge må ta vesentlig større økonomisk ansvar om vi skal beholde solcellebransjen i Norge, og vil være mer enn en råvareleverandør. Vi må ordne oss slik at REC og Elkem fortsetter å bli her. De må oppleve at det er her de får prosjekter, det er her vi har kunnskapen, og det er her det er vekst. Men med knallhard internasjonal konkurranse har vi sv ært kort tid på oss, formaner Egil Trømborg.

 

Av Åse Dragland