Bedre fyring på et blunk

Alt som skal til, er å få boret to hull og montert en etterbrenner. Det er en liten, justerbar metallplate som henges bakerst i ovnen. Der trekker den inn og varmer opp ekstra luft til forbrenningsprosessen. Den geniale, vesle saken er funnet opp av Johan Hustad, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.

Vi fyrer mye med ved i Norge. Over halvparten av all oppvarming i hus skjer med vedfyring – og i ovner som forbrenner gas-sene dårlig. Aller dårligst blir forbrenningen med lite luft, lav temperatur og fuktig ved. Det forekommer ofte når folk vil tøye var-men lengst mulig: stapper ovnen full, gir den minst mulig trekk og lar veden ligge og ulme i timevis.

I en mellomstor by som Trondheim kommer halvparten av all svevestøvforurensningen fra vedfyring, mens bare sju prosent kommer fra veistøv og dekkslitasje. På verdensbasis er partikkelforurensningen i storbyene et enormt problem.

Siden 1998 er alle norske ovner produsert med innebygde etterbrennere som gjør dem såkalt rentbrennende. Men hva med alle de gamle ovnene?

Vi kan bytte dem ut for tusenvis av kroner – eller oppgradere dem for en brøkdel av prisen. Det Johan Hustad har funnet opp, er en monterbar løsning for oppgradering. Den bidrar til totrinnsforbrenning, som får gassene til å brenne ferdig og hindrer at de danner helseskadelige partikkelforbindelser. I fjor vinter testet 100 husstander i Trondheim etterbrenneren, og det viste seg at den var effektiv i både koksovner, små peisovner og særlig i dype kasseovner. Mange mente at det brant bedre også.

Tida for peiskos og stearinlys nærmer seg igjen – kanskje med oppvisning i ovnsteknikk og fyringskunst?

Tekst: Ragnhild Krogvig Karlsen

Illustrasjon: Mads Nordtvedt, Foto: Jøtul/Johan Hustad

Vitenskapelig rådgiver: Johan Hustad