Styrepult for pølsefabrikken

Gilde har lenge jobbet med et system for å spore kjøtt tilbake i kjeden: Hvor kom kjøttet fra, hvilket fjøs, og hva hadde dyret spist. Gilde ønsket at datamaterialet også kunne brukes til andre formål, og ba SINTEF om råd.

Forskerne så mulighetene for at datafangsten kanskje kunne brukes til å lage et visuelt verktøy som viste vareflyten i den enkelte bedriften i sann tid.

EN INNVIKLET KABAL • Få av oss kjenner grisens vei fra fjøsbingen ute i distrikts-Norge til den ligger pent og pyntelig innpakket som wienerpølser i matvaredisken. Men veien er lang, og det er utallige kryssveier og variasjoner i nettet. Rundt om i Norge har Gilde totalt tretti anlegg. Noen tar imot slakteferdige dyr, andre er rene foredlingsanlegg, men alle har det til felles at de skjærer og behandler kjøtt.

– En vareprodusent har ofte en produksjonslinje der små deler monteres sammen til et produkt. I produksjon av kjøtt går det andre veien, forteller Lars Skjelstad ved SINTEF Teknologi og samfunn. – En dyreskrott deles opp i stadig mindre biter og eksploderer i et variert produktspekter med en mengde biprodukter i tillegg. Med et femtitalls mennesker i lokalet som jobber manuelt – og produkter som går på kryss og tvers på paller og i vogner, utgjør dette en kabal av en annen verden. Det ligger en plan i bunn, men den er ikke optimal i tilfelle det skjer krøll på linja eller et maskinhavari.

OVERSIKT • Forskerne så for seg at operatørene i hallen hele tiden burde få tilbakemeldinger så de hadde status på prosessene og vareflyten, på samme vis som en flykontrollør hele tiden har kontroll på fly i luftrommet, hvem som tar av og hvem som lander.

– Vi gikk i gang med å kartlegge bedriften sammen med operatørene, og pekte på noen områder der vi så at styringen kunne bli bedre. Vi foreslo nye nøkkeltall og prestasjonsmål. Hva var det viktigste målet i skjærelinja? Hvem skulle hatt beskjed hvis det kom hasteordre? En eller ti mann? Vi prøvde å redusere dødtid. Ferdig her? Kjapt over til ny operasjon. Tom for en vare? System for etterfylling – ikke ti mann som springer for å se etter hva som har skjedd. 95 prosent av tiden ligger kjøttet bare og venter. Kan vi halvere tiden, betyr det kjappere leveranser og lavere kostnad.

Ifølge Skjelstad finnes det ikke enkle systemer i dag som følger med vareflyten fra sekund til sekund og kan visualisere alle data fra bransjen. Samtidig er trenden et stadig større produktspekter, mer av ferdigmat og stadig mer av enkeltpakninger – noe som kompliserer å holde orden på produksjonen ytterligere.

STYREPULT • Forskerne tenkte seg at styrepulten kommer på en videokanon som viser bildet i stort format. På det viset har alle i rommet oversikt, operatørene kan justere aktiviteter, gi problemområder fokus – og det beste av alt: Alle i lokalet får et felles fokus.

Styresystemet skal ikke bare sørge for at alt glir bedre i linja, men også få til en bedre utnyttelse av kjøttet. For når grisen kommer inn til anlegget, er det ikke bestemt hva den skal bli til. Det avgjøres ut fra råstoffet (ph-verdi, fettverdi) og hvordan etterspørselen etter en vare er. Spørsmålet blir hvor mye det skal produseres av hva hver dag – så man får fram ferskest mulig vare og minst mulig på fryselager. Sodd har for eksempel høysesong et par ganger i året. Pølser er etterspurt på sommeren – men ikke når det regner.

PILOT KLAR • En prototyp av styrepulten er nå klar, og SPINK-prosjektet (Sporbarhet og prosessoptimalisering i Norsk Kjøtt) er avsluttet. Men Gilde fortsetter samarbeidet med SINTEF gjennom at forskerne på Teknologi og samfunn skal jobbe videre med styringspulten i et treårig prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, mens SINTEF i Oslo skal jobbe med prosjektet «Meat Vision», utvikle nye sensorer og teste og finne nye anvendelsesområder for den nye teknologien. Også forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk fortsetter med sin forskning rundt sporing som inngår tematisk i flere av prosjektene Gilde og SINTEF for tiden samarbeider i. Åse Dragland

 

Av Åse Dragland