Hypp på hydrogen

”I framtida går det kanskje rør med hydrogen fra norge til kontinentet, slik vi i dag eksporterer naturgass»

Møller-holst (40) skal vise myndighetene veien til hydrogensamfunnet.

  • Forskningsleder, SINTEF Materialer og kjemi
  • Doktorgrad i fysikalsk kjemi om brenselceller
  • Arbeider med hydrogenforskning

DEN ENE DAGEN sitter han i regjeringskvartalet, som departementsutnevnt hydrogenrådgiver. Den neste står han i Trondheim Spektrum foran et spesiallaget dukkehus fylt med hydrogenteknologi.

Premissgiver for politikere og inspirator for barn: Steffen Møller-Holst trives i spennet mellom de to rollene.

Høsten 2005 får han en hyggelig henvendelse fra Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. Det nasjonale Hydrogenrådet som de to departementene ber ham lede, skal utarbeide en handlingsplan for Norges framtidige satsing på hydrogen som energibærer.

Steffen ser den ferske utnevnelsen som en stor tillitserklæring. Men han ser det som like viktig å spre viten om hydrogen til den yngre garde. Under teknologimønstringen Technoport i Trondheim, står hundrevis av skoleelever rundt den gutteaktige bergenseren. Ved selvsyn får de se en liten, hydrogendrevet brenselcelle lage lys i dukkehuset hans. Høyst meningsfull bruk av forskertid, ifølge Steffen. For, som han ynder å gjøre oppmerksom på: Det er dagens barn som skal ta hydrogenteknologien videre og sørge for at den gir miljøgevinster og verdiskaping i Norge.

Hva vil framtidssamfunnet vinne på å bruke hydrogen som energibærer?

– Hydrogen gir oss helt nye muligheter for å utnytte nye fornybare energikilder som vind, sol, bølger og småskala vannkraft. Da snakker vi om å bruke strøm fra disse kildene til å spalte vann, og vips har vi hydrogen. De nye fornybare energikildene er såkalt ikke-kontinuerlige – energi som bokstavelig talt farer forbi. Om vi ikke kan utnytte energien der og da, må den lagres så vi kan bruke den når behovet er der. Hydrogen er et ypperlig lagringsmedium for energi, en energibærer vi kan bruke både i kraftverk og i biler når vi trenger energien – med vanndamp som eneste utslipp.

Kan vi ikke bruke batterier i stedet til å lagre energien?

– Batterier selvutlader over tid, det er dessverre en egenskap ved all elektrokjemisk lagret energi. Hydrogen, derimot, kan i prinsippet lagres i all evighet.

Vil vi ha glede av hydrogen før det blir lønnsomt å bygge ut nye fornybare energikilder i stor stil?

– Vi kan også lage hydrogen ved å spalte naturgass. Men det er viktig å være klar over at CO2- utslipp blir et biprodukt fra slike hydrogenfabrikker.

Så det å lage hydrogen av naturgass er altså ikke særlig miljøvennlig?

– Det kommer an på hva vi gjør med CO2-utslippet fra hydrogenfabrikken. Hvis vi ikke kan fange opp CO2-utslippet fra gassbasert hydrogenproduksjon og lagre CO2-en i trygge deponier, er det å bruke hydrogenet for eksempel som drivstoff i et kjøretøy ikke særlig miljøvennlig. I en slik situasjon får vi mer effektiv energibruk og lavere CO2-utslipp ved å fylle naturgass direkte på tanken.

Er det spesielt viktig for Norge å forberede seg på bruk av hydrogen?

– Ja, i første omgang fordi Norge er en av verdens største produsenter av naturgass. Får vi gassbaserte produksjonsanlegg for hydrogen med CO2-fangst og CO2-deponier, vil hydrogenproduksjon være en attraktiv og miljøvennlig måte å bruke de enorme gassressursene våre på. For Norge ligger det store muligheter for framtidig verdiskaping i hydrogenproduksjon. I framtida går det kanskje rør med hydrogen fra Norge til kontinentet, slik vi i dag eksporterer naturgass. Men det vil være avhengig av miljø- og avgiftspolitikken i Europa.

Må vi ha biler med brenselceller for å kunne kjøre med hydrogen på tanken?

– Nei, og i starten vil hydrogendrevne forbrenningsmotorer bli viktigere enn det vi trodde bare for få år siden. Men på sikt blir det brenselceller i alle hydrogenbiler.

Når vil Norge bli et hydrogensamfunn?

– Jeg tror at vi alt i 2020-årene vil ha hydrogendrevne bybusser, postbiler og andre rutegående kjøretøyer i de største byene. Alt da vil innslaget av hydrogen i transportsektoren være betydelig, men bensin og diesel vil ennå være dominerende. Det virkelige hydrogensamfunnet ligger lenger fram i tid. Ser vi hundre år framover, tror jeg hydrogen og elektrisitet vil være de dominerende energibærerne i store deler av verden. Da vil hydrogen produsert ved hjelp av nye fornybare energikilder langt på vei ha fortrengt hydrogen framstilt fra fossile energikilder som naturgass.

Hvorfor må dere forske på hydrogen alt i dag når det virkelige hydrogensamfunnet ligger så langt unna i tid?

– All teknologiutvikling tar tid. For å kunne høste miljøgevinstene, må vi være aktive alt nå. Mens USA er mest opptatt av hydrogen for å kunne utnytte sine kullressurser og atomkraft og dermed bli mer selvforsynt med energi, er miljøargumentet drivkraften i større grad her i Norge. Da kan vi ikke vente til 2070 med å starte forskningen. Det ville forsinke overgangen til hydrogensamfunnet.

Av Svein Tønseth