Minerydding i 3D

Ny, norsk teknologi for minerydding kan fjerne miner dobbelt så raskt som dagens utstyr. Norsk folkehjelp vil gjerne teste det, men Utenriksdepartementet vil ikke støtte prosjektet.

En prototyp på den nye radaren ble testet med det norske forsvaret i 2003.

En prototyp på den nye radaren ble testet med det norske forsvaret i 2003.

Rundt om i verden ligger mellom 45 og 50 millioner landminer nedgravd. De dreper hvert år mellom 15 000 og 20 000 sivile mennesker. Miner er billige å produsere – tre dollar stykket. Men de koster inntil 1000 dollar å fjerne.

«Ser» miner

Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU samarbeider med firmaet 3D-Radar AS om en tredimensjonal minerydder som «ser» bakken og gjenstandene som ligger der.

– Vi forventer å kunne doble ryddet areal for samme sum penger i forhold til tradisjonelle løsninger for minerydding, sier Haakon Bryhni, styreleder i 3D-Radar AS.

Falske alarmer

I dag brukes metalldetektorer, hunder eller manuell stikking for å finne landminer. Det store problemet er å skille mellom virkelige miner og falske alarmer fra andre gjenstander. Å skille minene fra annet metallskrap tar mye tid, og usikkerheten representerer en stor fare for både ryddemannskap og lokalbefolkning.

Kjernen i den nye tredimensjonale radarteknologien er en elektronisk skannerantenne som sender signaler ned i bakken i et spektrum på inntil 2,5 meter bredde. Digitalisering av signalene gjør det mulig å tyde dem med større presisjon og sikkerhet.

Dette gjør det mulig å kartlegge grunnen svært raskt og detaljert. Dermed blir det også enklere å skille mellom falske alarmer og ekte miner.

Mønster og matte

– Dette er anvendt matematikk, sier stipendiat Sigve Tjora ved NTNUs Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, Gruppe for signalbehandling. Han arbeider med å forbedre signalkvaliteten på utstyret.

Matematikken «synliggjør» signalene bedre, og utvikler algoritmer – eller regnemetoder – til å skape bilder i tre dimensjoner av hva som ligger under bakken i minefeltene. Minerydderne i kjøretøyene sine kan dermed «se» hva som ligger foran dem.

Forskerne arbeider også med å forbedre systemets mønstergjenkjenning. Hvis den nye teknologien kan gjenkjenne både materialtyper og former, kan man også finne og fjerne plastminer.

Også til sivile formål

Teknologien har allerede vært testet sammen med det norske forsvaret. Den brukes til en rekke sivile formål, som til å rydde flyplasser for nedgravd skrot, til å kartlegge nedgravd infrastruktur, og for arkeologiske utgravninger.

– Vi selger allerede produkter basert på den eksisterende teknologien over hele verden, sier Haakon Bryhni.

Nei fra UD

Norsk folkehjelp ser på samarbeidet med forskerne som meget interessant, og ønsker å tilby 3D-Radar AS sin ekspertise i samarbeid om reell testing i minefelt hvor Folkehjelpa har aktivitet.

– Vi kunne godt tenkt oss å sende forskere ut i et minefelt, sier Geir Bjørsvik, nestleder ved Folkehjelpas mineseksjon.

Utenriksdepartementet (UD) gir hvert år 180 millioner kroner til ulike mineryddingsprosjekter. 3D-Radar søkte i 2004 UD om støtte til å teste utstyret, vedlagt en anbefaling fra Norsk folkehjelp.

Søknaden ble avslått i desember i fjor. Begrunnelsen var at departementet ikke vil bidra til produktutvikling og at de ikke ser den reelle humanitære effekten.

Styrelederen i 3D-Radar AS, Haakon Bryhni, mener på sin side at avslaget beror på en misforståelse, siden teknologien allerede er klar til bruk.