Når oljepenger bytter navn

Fondet for oljepengene våre får nytt navn. – Navnebyttet kan ha bakgrunn i moderne økonomisk teori, sier samfunnsøkonom Egil Matsen.

Bondevik foretok en verdslig dåp i sine siste dager som regjeringssjef da han endret navn på Petroleumsfondet. Petroleumsfondet og Folketrygdfondet blir foreslått omdøpt til henholdsvis Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge.

Det varsles ingen endringer utover navnebytte, men de nye navnene skal sende signal til de rød-grønne om å tenke langsiktig sparing til fremtidige pensjoner.

Spørsmålet er om den nye regjeringen lar seg påvirke av et enkelt navnebytte.

Ønsketenkning?

Er dette ren ønsketenkning? Nei, ikke i følge den hotteste retningen innenfor samfunnsøkonomi. «Behavioral economics» – eller adferdsøkonomi på norsk – har de siste 10-15 årene vunnet fram som et supplement til neoklassisk teori.

Sistnevnte tar ikke hensyn til menneskers irrasjonalitet og psykologiske påvirkninger på økonomiske valg.

Egil Matsen ved NTNU er samfunnsøkonom.

Egil Matsen ved NTNU er samfunnsøkonom.

– Det handler om hvordan folk faktisk tar beslutninger, sier førsteamanuensis Egil Matsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

Betraktningene hans til statsbudsjettet 2006 publiseres i neste nummer av Økonomisk forum.

Hva har du på kontoen?

I økonomisk sammenheng tenker folk i «mentale konti» når det gjelder sparealternativer. Penger er ikke bare penger. Teorien – med bakgrunn i mange ulike forsøk – sier at mennesker mentalt plasserer penger i tre kategorier, eller mentale konti:

1. Løpende inntekt
2. Formue
3. Fremtidig inntekt

– Disse tre konti har en stigende terskel for uttak i folks hoder. Ens lønn går til forbruk; ens formue kan man tappe av; mens ens fremtidige inntekt har en «konsumtilbøyelighet nær null», forklarer Matsen.

– Ved å flytte penger mellom mentale konti kan sentrumsregjeringen øke velgernes preferanse for sparing, sier samfunnsøkonomen.

Med andre ord: Jo hurtigere velgerne begynner å assosiere oljepenger med framtidig inntekt (pensjon), jo vanskeligere blir det for regjeringen Stoltenberg å øse av oljefondet.

Vunnet i lotto?

Et eksempel på å flytte penger til den mentale forbrukskontoen kan være da Carl I. Hagen en gang sammenlignet den store oljeformuen med en lottogevinst.

Oljefondet blir da tilsvarende løpende inntekt. FrP har også ivret for å bruke mer av oljeformuen enn de andre partiene på Stortinget.