Brikke avslører metanolsprit

I dag må politiet sende spritprøver til Kripos for å avsløre metanol, mens Kripos på sin side ofte sender prøvene til Arkus for analyse. Dette kan ifølge politiet ta opptil to uker. Den nye teknologien vil umiddelbart gi tollvesen og politi svar på om et spritbeslag inneholder dødelig tresprit.

Plastbrikken er opprinnelig utviklet til deteksjon av ulike plasttyper, og tas nå i bruk i Tomras gjenvinningsautomater, og i en nyutviklet CO2-sensor som styrer ventilasjon i bygninger. Men brikken kan enkelt redesignes til å detektere metanol.

LITEN, MEN GOD • Sensoren, som kun måler 10 x10 mm, avløser avanserte, dyre optiske innretninger med linser og gitter – såkalt spektroskopiske verktøy. I tillegg er sensoren mer pålitelig enn en tradisjonell optisk innretning som krever både kalibrering og vedlikehold. Denne brikken korroderer ikke, er robust og gir raskt svar på analysen. Og den kan framstilles i samme type maskiner som lager CD-plater. Oppfinnerne Odd Løvhaugen og Ib-Rune Johansen fikk nylig SINTEFs pris for fremragende forskning for å ha utviklet teknologien.

Terje Kjeldsen er forsker og avsnittsleder i kvalitetssikringsenheten ved Det nye Kripos. Han har ikke hørt om den lille sensoren og er i utgangspunktet ikke villig til å akseptere nyvinninger uten grundig dokumentasjon. Han sier allikevel at dersom plastbrikken holder hva den lover, kan den bli et nyttig verktøy. I dag bruker Kripos omtrent 30 minutter på å teste om sprit inneholder metanol. Ifølge Kjeldsen har Kripos underkapasitet på sitt laboratorium, noe som gjør at de ofte sender spritprøver til Arkus for analyse.

SYNTETISK HOLOGRAM • Teknologien i brikken kalles DOE, som er en forkortelse for diffraktive optiske elementer. Det er her hemmeligheten ligger – brikken inneholder et stripete hologram som fungerer som et lysfilter. Hologrammet fordeler lyset som reflekteres fra et objekt eller en gass, og klarer å identifisere lysbølgene i det infrarøde spekteret. På forhånd er hologrammet programmert (designet) til å måle energien i spesielle lysbølger – fordi hvert stoff sender ut et knippe lysbølger som er karakteristiske for nettopp det stoffet. Mens øyet ser tredimensjonale figurer, gjengir et hologram lysbølgene i stedet for selve motivet. Brikken kan derfor benyttes til å identifisere eller kvalitetssikre stoffer i mange sammenhenger, forteller SINTEF-forsker Odd Løvhaugen.

BILLIG PRODUKSJON • Løvhaugen anslår at det vil koste mellom en halv og en million kroner å lage den første metanoldetektoren. Kostnaden er knyttet til å identifisere de bølgelengdene som brikken skal måle, og hvilken betydning hvert av de 5-6 bølgespektrene som brikken registrerer, skal ha.

– Når den jobben er gjort, kan man masseprodusere brikken enkelt. En pressemaskin som lager CD’er, klarer å lage dem til tre kroner stykket. En CD-plate kan bli til fire til ti brikker. Det betyr at produksjonskostnadene raskt kommer ned til et lavt prisnivå, sier forskeren. Lyskilden som benyttes, er en vanlig lommelyktpære.

ANVENDELIG • Fordi brikken er så robust, åpner den også for bruk i ekstreme miljøer, eksempelvis nede i en oljebrønn for å detektere gasser. Den kan måle både blodetes oksygenopptak og blodsukker i menneskekroppen, og benyttes i kvalitetskontroll av matvarer i butikkene, der den avslører både fett og vanninnhold.

Nå har forskerne nettopp tatt patent på en alkomåler basert på samme teknologi. Den kan «se» alkoholnivået i blodet til eventuelle promillekjørere på stedet, og kan derfor erstatte blodprøvene som benyttes på politiets laboratorier i dag, dersom den blir kvalifisert til det. Ifølge forskerne vil brikken gi mer entydige resultater enn dagens tradisjonelle metode, som utføres ved hjelp av tradisjonell spektroskopi.

Av Christina B.Winge