Etterlyser beredskap
Stadig sterkere stormer i Nordsjøen øker muligheten for alvorlige bølgeulykker langs kysten vår. Forskere etterlyser en beredskap.
UTSATT: Fagfolk hevder at de nordiske havene er spesielt utsatt for klimaendringer.
Foto: Scanpix
Er det realistisk at Norge kan bli utsatt for bølgekatastrofer? Ja, mener Jørgen Krokstad ved SINTEF. Ikke i form av tap av hundretusener av menneskeliv, men i form av store ulykker i kjølvannet av kraftige stormer. Videoopptakene fra katastrofen i Thailand viste at det var dønninger på tsunamibølgen som skapte mye bryting og turbulens, og som kunne være utløsende for mange av de alvorligste skadevirkningene. Krokstad er en av flere som mener Norge bør bli et internasjonalt kraftsentrum på forskning og tekniske løsninger som reduserer faren for store skader ved ekstreme bølgehendelser. Dette kan være løsninger som varslingssystemer, bølgebrytere, og teknologi for erosjonsdemping. Fagområdene oseanografi, hydrodynamikk og kystteknikk har tradisjonelt vært internasjonalt sterke i Norge. Men nå nedprioriteres dette i deler av fagmiljøene. Et lite land som Island har for eksempel et mye bedre utbygd bølgevarslingssystem enn Norge.
ULYKKER I KJØLVANNET AV STORMER
De fleste tsunamier av betydning i Norge er forårsaket av fjellskred eller undervannsskred. De høyeste flodbølgene som er inntruffet i Norge, er etter fjellskred. Her har bølger skylt opptil 74 meters høyde over vann, og ført til tap av opptil 73 menneskeliv på én gang. Fagmiljø ved SINTEF/NTNU har jobbet lenge med effekter av ekstreme bølger på kystkonstruksjoner og strender, og med utbygging av bølgebrytere og varslingssystemer. Blant annet har det vært drevet et nitid arbeid for å redusere risikoen til et svært lavt nivå.
– De aktuelle værforholdene varierer mye over tid, og det er store variasjoner i de ulike havområdene, sier Jørgen Krokstad.
– Koblingen mellom havet og atmosfæren er komplisert, og enkelte hevder at forholdene i de nordiske havene er spesielt utsatt for både naturlige og menneskeskapte klimaendringer. En av våre regionale modeller, RegClima, indikerer at bølgemiljøet utenfor Midt-Norge vil bli mest berørt i Nordsjøen. Andre modeller utpeker andre områder som utsatte. Skal vi forstå konsekvensene ved klimaendringer, trenges det grunnleggende kunnskaper om havbølger.
KONSTRUKSJONER I FARESONEN
Mange offshorekonstruksjoner er dimensjonert mot en såkalt tusenårsbølge, altså en ekstrem bølgetilstand som inntreffer bare hvert tusende år. Dette kravet er mye strengere enn for eksempel i fiske- eller havbruksindustrien.
– Flere kystkonstruksjoner kan være dimensjonert ut fra foreldede krav og bølgedata. En økning av den såkalte signifikante bølgehøyden på 1 meter på en gitt havbrukslokalitet kan være nok til at et anlegg havarerer. Om ikke mange menneskeliv går tapt, så kan i hvert fall miljøkonsekvensene i form av rømt fisk være store, sier Krokstad.
Av Åse Dragland
