Til jord skal den bli

Plastsøppel i naturen kan snart være en saga blott. Et tilsetningsstoff gjør at bæreposer brytes ned av sol og regn.

NEDBRYTING: 	  Et naturbasert tilsetningsstoff gjør at plasten brytes ned raskere enn et eple i naturen. Foto: Raymond Nilsson

NEDBRYTING:
Et naturbasert tilsetningsstoff gjør at plasten brytes ned raskere enn et eple i naturen.
Foto: Raymond Nilsson

Det er bedriften Nor-X Industry AS på Sunnmøre som har lansert tilsetningen som får plast til å brytes ned på kort tid når den utsettes for lys og fuktighet. Ved hjelp av tilsetningen blir også plasten betydelig sterkere, og den er billig å produsere. Det hele er resultatet av et samarbeid mellom bedriften og SINTEF som har pågått siden 1999.

MORBID START

Det begynte med at Nor-X Industrys moderselskap, NorMors AS, ville lage hakestøtter for døde slik at de skulle se penere ut. De ville at støttene skulle være nedbrytbare etter jordfestelsen og tok kontakt med

SINTEF for å løse oppgaven. Forskerne fant fram til en tilsetning som hadde den ønskede virkning. Men det var ett problem: Støttene ble mørke og meget synlige, mens ønsket var at de skulle være så nøytrale som mulig. Dette var vanskelig med tilsetningsstoffet som fantes på markedet. Løsningen kom gjennom en nyansatt forsker fra Frankrike. Han kjente til en måte å endre tilsetningen på, slik at sluttproduktet ville bli lysere. Dette viste seg å føre fram, og fargen på det ferdige produkt ble nærmest perfekt. Framstillingen var imidlertid så kostbar at den ikke egnet seg i en industriprosess.

INDUSTRIALISERT

Forskningssamarbeidet utviklet seg videre gjennom et Funn- og Skattefunn- prosjekt. Siktemålet var nå en tilsetning for plast, som kunne håndteres industrielt og brukes i plastfolie, plastsekker og næringsmiddelemballasje. Produktet ble en jernorganisk forbindelse. Tilsatt under bearbeidingsprosessen, ville den gi både rask nedbryting og lys farge. Resultatene var så lovende at NorMors startet dagens bedrift Nor-X Industry for å ta seg av produksjon og markedsføring.

TEKNOLOGIEN BAK

– Polyetylen og polypropylen, som det her er snakk om, er i utgangspunktet ømfintlig for ultrafiolett lys, så det er bare snakk om å hjelpe naturen litt, sier seniorforsker Ferdinand Männle ved SINTEF. Foruten lys trengs litt fuktighet, varme og oksygen, noe det vanligvis er rikelig med i naturen. Likevel vil en vanlig polyetylenpose trenge over et år for å begynne å gå i oppløsning, mens de nye plastposene vil brytes ned raskere enn et eple på bakken: Etter to uker i sollys vil posene fortsatt ha 90 prosent av styrken. Etter fem uker er det bare traser igjen. Nedbrytingsprosessen går i flere trinn. Lyset kutter først molekylene i plasten ned til så små biter at de blir egnet mat for mikroorganismer. De mette mikroorganismene blir i sin tur spist av andre, og blir på denne måten tatt opp i næringskjeden. Mengden av rust som blir igjen, vil være så liten at den neppe er målbar. Konsentrasjon av jern i plasten er nemlig så lav som noen tusendels promille.

ANDRE ANVENDELSER

Foruten vanlige handleposer kan plast for siloballer i landbruket bli en aktuell anvendelse. Siden denne plasten er sauset inn med maursyre, er det ingen som vil ta imot den for gjenbruk. Ballene må vare i minst ett år for å tilfredsstille brukerne, og alternativet er da å tilsette plasten en mindre aggressiv utgave av det nye tilsetningsstoffet, slik at den først brytes ned etter 18 måneder. Nor-X- Industry har også fått en avtale med tysk bondekooperativ om solfangerfolie for åkrene rundt Berlin. Folien skal holde jorda varm om våren når det er fare for frostnetter – og den vil gå i oppløsning etter 4-8 uker. Det forskes nå på tilsetningsstoffet i flere andre sammenhenger, blant annet til bruk i oljevernberedskap. Det har vist seg at produktet har evnen til å materialisere og bryte ned olje.

 

Av Jan Helstad/Åse Dragland