Sex i ulendt terreng

En selvfølgelig sannhet: Heteroseksualiteten er naturgitt. Slik er mennesket, med noen få unntak, og slik har det alltid vært. Normalt er normalt, og legning er legning. Eller?

Dagens kjønnsforskere er ikke nødvendigvis enige. Trine Annfelt er en av mange NTNU-forskere som arbeider med prosjektet «Når heteroseksualiteten må forklare seg». Det setter spørsmålstegn ved mange av våre etablerte oppfatninger om seksualitet og legning.

GRESK BEGJÆR

– Det er mange grunner til å se nærmere på dette, sier Annfelt, og viser til den franske filosofen Michel Foucault (1926- 1984). I verket «Seksualitetens historie» viser han hvordan den «selvfølgelige» heteroseksualiteten ble til:

– Han dokumenterer at kategoriene homo og hetero ikke alltid har eksistert. I den gamle, greske bystaten hadde ikke slike begreper mening, og de var heller ikke i bruk. Homo og hetero var ikke kategorier man identifiserte seg med. Ingen ville kjent seg igjen i våre skiller mellom begjær rettet mot det samme eller det annet kjønn. Begjær ble rettet mot det som var verd å begjære, uavhengig av kjønn, forklarer Annfelt.

– Ifølge Foucault var det først på 1800-tallet at begrepene hetero- og homoseksualitet fikk det meningsinnholdet de har i dag. Likekjønnet seksuell kontakt har sannsynligvis alltid eksistert. Men å forstå seg selv som homoseksuell, og bli tilskrevet denne merkelappen fra andre, er uløselig knyttet til framveksten av diskurser om homoseksualitet. Identiteten homoseksuell er altså en historisk form.

OPPRETTHOLDER MAKTA

Vi har nok fått mer åpenhet rundt seksualitet, og en større aksept for homoseksuelt begjær. Likevel er detikke helt stuerent å skifte side sånn uten videre – som når håndballkjendis Mia Hundvin går fra Camilla til Terje og hevder at det ikke er noe problem.

For hvilken legning har hun egentlig, kan vi vennligst få vite det?

Går vi det hele litt nærmere etter i sømmene, står forestillingen om de seksuelle kategoriene hetero og homo som noe naturgitt og fastlåst, fortsatt sterkt.

– Og det er hvordan vi opprettholder heteroseksualiteten som det normale og naturgitte, og hvordan det virker inn på samfunnet vårt, vi studerer i prosjektet, sier Annfelt. Ifølge forskerne bidrar nettopp begrepet «legning» til å opprettholde en slik forståelse.

– Her må vi belyse mange spørsmål, sier Trine Annfelt. – Har for eksempel alle en legning, også hvis vi begjærer det annet kjønn? Hvorfor brukes begrepet bare om homoseksuelle, og hva skjer egentlig når det reserveres for en bestemt gruppe? I dag fungerer begrepet snarere som et effektivt språklig bidrag til å opprettholde maktstrukturer og rangordninger. Det låser homo- og heteroseksuelle fast i uforanderlige og atskilte kategorier.

VI – OG DEM

Fordelene ved «legning» er åpenbare. – Det får tankene hen på noe biologisk bestemt, noe medfødt som man ikke kan noe for. Legning gir oss et svar på hvorfor noen er slik og andre sånn, utdyper Annfelt. Både undertrykkere av og forkjempere for homoseksuell frigjøring har brukt legningsbegrepet flittig.

Kirken brukte det tidligere i en liberaliseringsprosess. Omkring 1970 reddet Hygenutvalget «den ekte homofile» fra kirkens fordømmelse ved hjelp av legningsbegrepet. Bibelen tar avstand fra de selvvalgte homofile handlinger, men sier ingenting om den «ekte» homofile, som på grunn av sin naturgitte legning er avskåret fra annet enn homofile relasjoner. Homoaktivister og andre har brukt den uforskyldte legningen som et argument for rettigheter. Begrepet har glidd inn i hverdagsspråket med en bestemt betydning.

– Språket bidrar til produksjon av vår virkelighetsforståelse. Dette gjelder også for forståelser av seksuell identitet, sier Trine Annfelt.

– En ulempe er at eget identitetsstigma opprettholdes samtidig. Utvilsomt har legningsforståelsen fungert som et bidrag til å gi homoseksuelle en minoritetsstatus og dermed enkelte fordeler. Samtidig har «det heteroseksuelle samfunnet» nytte av «legning» for å skape orden og trekke grenser. Biologiske argumenter egner seg godt til å markere skiller mellom «dem» og «oss». Begrepet homofil legning skaper dermed et skille mellom normalitet og avvik.

FLEKSIBEL SEKSUALITET

– Hvordan vi forstår normalitet og avvik, kommer til syne gjennom legningsbegrepet. Denne forståelsen gjør seksualitet til det viktigste kjennetegnet ved folk med «unormal seksuell orientering», altså det som ikke er heteroseksualitet, sier Annfelt.

– Mediene har for eksempel ingen interesse av å gjøre førstesideoppslag av at fotballspilleren Harald Brattbakk er hetero. Men håndballspilleren Mia Hundvin måtte gang på gang svare for at hun var kjæreste med Camilla. At hun hadde forelsket seg i en jente, ble dermed det viktigste trekket ved idrettsutøveren.

– Skal vi komme videre, er det på tide å bruke ord som ikke spikrer gamle «sannheter» fast. Blant godt voksne er nok ideen om fleksibel seksualitet vanskelig å gripe uten å assosiere til avvik. Blant de unge er det bevegelse på gang, de aksepterer i større grad at folk kan endre seksuell orientering. Dette begrepet er ikke fylt med et allerede fastlåst meningsinnhold. Orientering assosierer til muligheten for reorientering. Derfor bør vi begynne å bruke orientering som begrep, istedenfor legning som peker mot det naturgitte og mot hva som er normalt og unormalt, slår Trine Annfelt fast.

HOMO – MEN REALT MANNFOLK

Å forstå skillet mellom hetero og homo som dynamisk og i kontinuerlig endring, slik begrepet seksuell orientering åpner for, innebærer å normalisere homoseksuelt kjønn. Det mener flere av prosjektdeltakerne. – Da kan det fort tenkes at en homoseksuell mann kan bli oppfattet som et realt mannfolk, og at et homoseksuelt par blir ansett som skikkelige foreldre, tror Annfelt. – En slik endret forståelse kan gi nye handlingsrom også for heteroseksuelle kvinner og menn. Rom som kan gjøre det lettere å puste for alle som bryter med krav til konformitet. Å avvikle begrepet «legning» er ett av grepene som kan bidra til økte handlingsmuligheter.

 

Av Anne Lise Aakervik