Regner på været

Når værdamen på TV2 lover sol fra skyfri himmel, og regnet plasker ned, kan du delvis skylde på Gridur og Embla.

kikkhullet_grafikk

ILLUSTRASJONER: Kolbjørn Skarpnes
VITENSKAPELIG RÅDGIVER: Bjørn Hafskjold, IT-seksjonen, NTNU
Se PDF

Gridur og Embla er ikke navnene på mediesky meteorologer, men på to gigantiske regnemaskiner som skjuler seg bak godt bevoktede dører i en kjeller ved NTNU.

Når vanlige datamaskiner og menneskelige hjerner må gi tapt, settes de to datamaskinene i sving. Enhver mattelærer kan bli grønn av misunnelse over maskinenes hurtighet og presisjon – på sitt beste utfører Gridur og Embla til sammen en million millioner regneoperasjoner i sekundet!

Det er kanskje ikke så rart, med tanke på at nesten 900 enorme prosessorer er koblet sammen til Norges største tungregneanlegg. Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo kan også skilte med supereffektive regnemaskiner. Alle maskinene er knyttet sammen i et nettverk gjennom det nasjonale tungregneprogrammet Notur. Det betyr at en forsker som har bestilt et regneoppdrag på maskinen i Tromsø, kan få overført datamateriale som ligger lagret i Gridur og Embla i Trondheim.

Flere store aktører, som Meteorologisk institutt, Statoil og SINTEF, benytter seg daglig av mattegeniene. Det samme gjør forskere, hovedsakelig innenfor naturvitenskap og teknologi, ved norske universiteter og høgskoler. Flere ganger hver dag kan vi se resultatet av Gridur og Emblas regneferdigheter på tv. Like før hver værmelding overfører nemlig Meteorologisk institutt de siste værobservasjonene til en av tungregnemaskinene. Mindre enn en halvtime senere er regneoppdraget utført og klart til videre analyser hos meteorologene. Nye oppdrag ligger hele tiden i kø, og tungregnemaskinene får sjelden hvile.

Brukernes krav blir stadig større, og om kort tid venter sannsynligvis førtidspensjon på fireåringene Gridur og Embla. De strekker snart ikke lenger til, og enda kraftigere og raskere maskiner står klar til å ta over.

Tekst: Elin Fugelsnes