Lager fôr av vann

– Satt på spissen kan du si vi jobber med å lage fiskefôr og kosttilskudd av sjøvann, sier SINTEFs Jose Rainuzzo. Mer presist utnytter peruaneren og kollegene hans en mikroorganisme som finnes overalt i havet. Organismene heter Thraustochytrider og har ett bein i planteriket og ett i dyreriket. SINTEFforskerne tror de kan bli interessante som fettkilder for både oppdretts- og helsekostindustrien.

ETTERTRAKTET FETTSYRE

I laboratorietanker i Trondheim har de encellede vesenene latt seg dyrke på en diett som hovedsakelig består av sukker og salt. Etter fem-seks døgn i dyrkingstanken er de stinne av den ettertraktede fettsyra DHA. DHA-fett er viktig for babyer og fiskeyngel. Stoffet inngår i yngelfôr og tilsettes babymat. Mange betaler også godt for å få i seg DHA i kapsler fra helsekostbutikken. Store deler av etterspørselen etter DHA-fett dekkes nå av fiskeolje. Men omfanget av verdens fiskerier har nådd økosystemets smertegrense. Derfor vil det ikke vil bli laget mer fiskeolje enn nå. Mikroorganismer kan dermed bli interessante som supplerende fettkilder, ifølge Rainuzzo. Riktignok er det mye dyrere å hente fett ut av slike skapninger enn av fisk. Til gjengjeld er organismene i SINTEFs tanker langt rikere på DHA enn fiskeolje.

PRØVEGLASS I FERIEBAGASJEN

Arbeidet med å fø opp og utnytte de små fettprodusentene, er utført med støtte fra Norges forskningsråd. Rainuzzo er marinbiokjemiker og samarbeider med bioteknologimiljøet ved NTNU og SINTEF, anført av professor Arne Strøm og forsker Inga Marie Aasen. Thraustochytrider er mikroorganismer som lever overalt hvor det er saltvann. Det vil si både ute i sjøen og mellom sandkorn på stranda.

Ved prosjektstart lød titusenkronerspørsmålet: «Hvor finnes stammer som vokser raskt og lager mye DHA?» Folk i Aasens fagmiljø som dro til kystnære strøk på ferie, tok sjøvann og sand fra stranda med seg hjem. Ut fra dette materialet har SINTEF-forskere og stipendiat Anita Nordeng ved NTNU sirklet inn to stammer av organismen: Den ene fra et sted i Atlanterhavet, den andre fra Sørlandskysten. I flere år har de etterpå jobbet med å utvikle dyrkingsmetoder som gir høy cellekonsentra- sjon i tankene, høyt fettinnhold i cellene, og høyt DHA-innhold i fettet.

FRA MEL TIL OLJE

Så langt har forskerne i Trondheim laget mel av mikroorganismene. Med hell har Rainuzzo gitt melet til såkalte hjuldyr, et dyreplankton som brukes til yngelfôr ved oppdrett av torsk og kveite. Når hjuldyrene spiser melet, tar de opp det verdifulle fettet og gjør det tilgjengelig for yngelen. Rainuzzo har også gitt melet direkte til torskeyngel sammen med hjuldyr, og sett at yngelen spiser melet. Nå har SINTEF søkt Forskningsrådet om midler til neste skritt: å lage en prosess som trekker fett ut av mikroorganismene som olje. Mel vil da bli et restprodukt. Skal vi få industri ut av dette, er olje avgjørende, ifølge Rainuzzo.

HØY PRIS

To fabrikker i USA lager i dag Omega 3 ved hjelp av mikroorganismer fra havet. Ett av anleggene lager olje. Selskapet selger den blant annet til babymatprodusenter og får 250 dollar per kilo for sitt produkt. Rainuzzos visjon er en norsk fabrikk som selger olje til helsekostindustri og fiskefôrprodusenter, pluss mel til yngelprodusenter i oppdrettsnæringa. I dag brukes store kvanta fiskeolje som tilsetning i den voksne oppdrettsfiskens fôr. Som et konkurransedyktig alternativ ser Rainuzzo for seg kostbar og DHA-rik olje fra mikroorganismene utblandet med billig, DHA-fattig olje fra vegetabilske kilder. – Skal oppdrettsnæringa vokse, vil det før eller seinere bli mangel på fiskeolje til fôret. Da kan alternative oljer med DHAfett bli god butikk, sier SINTEF-forskeren Svein Tønseth.

Av Svein Tønseth