Gemini ung: SMELL ME – TOUCH ME

Det kommer en kul fyr mot deg på gata. Diskré drar du hånda gjennom håret som du vaska i går, og rufser litt. Polymerkulene sprekker, og han snur seg etter deg.

Du har sikkert sett sjamporeklamer der de zoomer inn på små kuler som trekker seg inn i håret og gjør det mykere/tykkere/blankere/sunnere? Spørsmålet vi ofte sitter igjen med, er om dette bare er en gimmick fra reklame-bransjen? Nei, snart kommer den til din nærbutikk: sjampoen som frigjør den friske sjampolukten på nytt, også dagen etter, når du rufser deg i håret.

STAPP DUFT I EN KULE

For ved Sintef i Trondheim forsker de for å gjøre ønskedrømmer til virkelighet. Der fyller de kuler, så små som ingenting, med den nydeligste lukt. Kulene består av polymerer. De er laget av molekyler som henger sammen på rekke og rad, og som på en merkelig måte blir til kuler når de utsettes for den «riktige» kjemiske påvirkningen i det godluktende, trønderske laboratoriet.

Men hvordan få lukten inn i kulene? Det hele er renspikka kjemi. Først blandes «polymermiksen » sammen med duftmolekylene. Så varmes det hele opp til en temperatur som starter en slags reaksjonsprosess. Polymerene er som regel oljebaserte, og litt av hemmeligheten er at de fleste parfymer liker olje godt. Det som skjer er, at duftmolekylene omkranses av polymerenes molekylrekker og blir lukket inn i kulene.

KNUS DEN!

Det fine med polymerer er at de er så fleksible. De kan brukes til det meste, ikke bare til å «oppbevare» luktmolekyler. De brukes blant annet til å kapsle inn medisin og smaksstoffer.

Polymerer finnes i vaskepulver, tyggegummi, oljeprodukter og i plantevernsmidler. Om de finnes i sjampoen din, og du drar hånden gjennom håret, knuses polymerkulene ved lett berøring. Men ettersom kjemien er så sammensatt, kan kulene også ødelegges på andre måter. Du trenger bare å endre litt på den kjemiske sammensetningen. Deretter kan de for eksempel ødelegges ved berøring med hardt trykk, eller ved kontakt med vann, olje eller andre stoffer. Og for å få det til å funke trengs en hel rekke kjemiske prosesser.

Touch me

For to minutter siden var det sol. Nå regner det. Skjorten din reagerer ved første regndråpe, og stoffet tetter seg slik at du ikke blir våt. Skit i været! Du trykker på venstre skulder og får Gåte på øret. 

Og du trenger ikke bekymre deg for MP-3 spilleren. Den er i mykt tekstil, og er faktisk en del av jakken. Det samme er mobilen. Jakken din er nemlig laget av det vi kaller intelligente tekstiler. I stoffet er det vevd inn strømførende nylontråder. De reagerer på beføling, luftfuktighet og temperaturendringer. Dermed skjønner plagget selv når du trenger ekstra vern mot regn og vind. Og selv slipper du å drasse rundt på mobiler, musikkmaskiner og annen elektronikk. Slike funksjoner er også vevd inn i stoffet.

Teknologien vi har rundt oss i dag, er ofte hard, kald og går fort i stykker. Men det er ingen begrensninger på hva som kan komme til å skje i framtida. Kanskje blir alt mykere?

SMART OG MYKT

Det finnes allerede eksempler på at ulike elektroniske duppeditter er sydd inn i lommer på fritidsklær. Men dette er ikke nok. Snart vil det komme produkter hvor alt er laget av smarte tekstiler: ledningene og batteriene og knappene og dekselet – absolutt hele greia. Et mykt tastatur er allerede produsert og på markedet. Det går ikke i stykker og kan samtidig rulles sammen for å spare plass og beskytte harde dingser som PDA-en eller mobilen din.

Carl André Nørstebø har forsket på intelligente tekstiler. Han tok utgangspunkt i hvordan framtida bør se ut, og forsøker å se hvilken teknologi som må til for at visjonene skal gå i oppfyllelse.

– Tekstiler er mer anvendelige enn andre materialer, mer naturlige mot kroppen, billigere i produksjon og mer miljøvennlige fordi det trengs færre komponenter og mindre materialer for å lage et tekstilprodukt, sier Carl André.

Selv har han designet et «liksom»-kamera i tekstil:

– Det er mykt og får plass i baklomma. Det tåler å gå i bakken, og når du klemmer på det, tar det bilder. Zoom og andre innstillinger kan styres ved måten du stryker kameraet på.