Mosemat på alle fat

Disse jentene har en plan for middagen din:
Du skal spise fisk som er konservert med torvmose.

Da Hanne Gebhardt Blix (26) og Astrid Helland (23) ble presentert for en professor i bioteknologi, skjedde noe magisk: Forretningsideen «Sphagnan» ble født.

Hanne studerer kommunikasjonsteknologi, Astrid produktdesign. Sammen med informatikkstudent Fredrik Wisløff (26) fikk de en forretningsidé knyttet til holdbarheten på matvarer, blant annet fersk fisk. De står på startstreken og er på full vei inn i planleggingsfasen. Og de gleder seg som unger.

TUSEN ÅR GAMMEL IDÉ • Fersk fisk er etterspurt vare, og en økning i markedet er ventet. Fisk er sunt, godt og en av våre beste eksportvarer. Men det finnes ingen gode metoder for å øke holdbarheten på fersk fisk. Den kan fryses, vakuumpakkes, røykes, saltes eller tørkes – men da smaker den ikke lenger slik helt fersk fisk gjør.

I torvmose finnes bakteriedrepende stoffer. Det visste folk alt for tusen år siden; vikingene brukte antagelig torvmose for å hemme bakterieveksten i vann når de var ute på tokt. Og torvmose er det nok av i Norge, den dekker hele sju prosent av alt landareal. Professoren de to jentene møtte, Bjørn E. Christensen, har funnet en ny måte å utvinne et bakteriedrepende stoff fra torvmosen på. Stoffet kalles sphagnan. Nå håper de unge gründerne at sphagnan kan tas i bruk i matvareproduksjonen – slik at fisk og annen mat holder seg fersk og god lenge.

STRENGT SYSTEM • Den første tiden vil gå med til å kartlegge markedet, teste og utvikleprodukter og å få godkjenninger og investorer på plass.

– Kundene våre er fiskeeksportører og produsenter, og vi kommer nok til å satse på et tett samarbeid med bransjen, forteller jentene.

– Reglene er strenge, spesielt når vi jobber med mat. Det vil nok ta litt tid, men vil også være verdt det, håper Astrid. Som produktdesigner kommer hun til å konsentrere seg mye om produktutviklingen.

– Vi tre har forskjellig utdanningsbakgrunn, og det er spennende. Tverrfaglighet er viktig. Samtidig vil nok ikke vår kunnskap være dekkende, så vi kommer også til å lære mye nytt på veien, tror de.

JENTER MØTER GODVILJE • Det er mangel på kvinnelige gründere, også i universitetsmiljøene. Hanne og Astrid syns det er rart at ikke flere hopper i det.

– Kvinner og menn er forskjellige, og vi tenker kanskje litt ulikt i noen situasjoner. Det tror jeg blir en fordel for oss, sier Hanne. De merker at godviljen er større ettersom de er jenter:

– Årsaken er nok at det er så få jenter, og at de gjerne vil ha oss opp og fram. Samtidig er det synd at kjønn skal spille noen rolle i det hele tatt, syns Astrid. Begge jentene har alltid hatt lyst til å lage noe selv. For å skaffe seg lærdom om gründing har Astrid være deltager på Start NTNU, som er et tverrfaglig program for studenter som har lyst til å skape egne bedrifter. Fra Start gikk veien til Venture Cup, hvor hun traff Hanne. Venture Cup er en konkurranse for studenter med forretningsideer.

I år kom «Sphagnan» på 2. plass, og gründer-spirene ble 50.000 kroner rikere. – Jeg gleder meg, men er klar over at det blir mye arbeid. Målet er å skape noe, og jeg håper at jeg om ti år kan se tilbake på noe jeg selv har skapt til glede for andre, sier Hanne.