Gemini ung: LUFTSPEILING

Hodet svever i løse lufta. Blir jeg lei av å gå rundt det, kan jeg ta meg en tur inn bak pannebrasken.

Mørke, stillhet – og lukt av datastøv. Brillene på nesen, fjernkontrollen i hånden. På med datamaskinen. Prosjektorene spyr ut lysbølger. Det er nå det begynner.

Et ansikt dukker opp på veggen, som et helt vanlig lysbilde. Jeg trykker på knappen, og oisann – der river det seg løs fra veggen og svever i løse lufta foran meg! Jeg kan gå rundt det, kikke på det fra alle kanter. Eller ta meg rett gjennom kraniet og inn i hjernen.

Der finner jeg sannelig en svulst! Den pulserer, skifter farge. Strekker jeg fram hånden, kan jeg vel kjenne på den?

Men nei. Jeg famler, men støter ikke på noen ting. Ikke noe hode, ingen svulst. Det som så helt virkelig ut, var bare en kunstig virkelighet – det som på engelsk kalles virtual reality, eller kort og godt VR.

LURER HJERNEN • For å se ting i den virkelige verden bruker du to øyne. Fordi øynene ser tingen fra litt forskjellige vinkler, oppfatter du dybde. Du ser tredimensjonalt.

Når du ser på en TV eller en dataskjerm, ser du todimensjonalt. Du oppfatter ikke at ting har dybde.

Men det går an å lure hjernen til å oppfatte todimensjonale bilder som tredimensjonale. I NTNUs virtual reality-lab fins utstyr for slikt lureri. Maskineriet kalles RAVE, og NTNU er alene i Europa om å eie et slikt system.

«Rommet» er bygd opp av tre hvite vegger og et hvitt gulv. Alle flatene har hver sin prosjektor som viser bilder for både venstre og høyre øye. Ser vi på disse bildene gjennom noen helt spesielle briller, vil vi oppfatte bildene som tredimensjonale. Brillene går på batteri, og veksler mellom at du ser bilder for venstre og høyre øye annen hver gang, 96 ganger i sekundet. Fordi det går så raskt, legger du ikke merke til det, og hjernen setter sammen bildene slik at de stemmer.

Når du beveger deg i forhold til bildet på veggene, reagerer bildet på din synsvinkel og på hva du foretar deg med en 3D-mus. Det er da du kan tro at et hode svever i løse lufta.

IKKE BARE TULL OG TØYS • Så kan en jo undres over hva et slikt laboratorium gjør på et universitet. Er ikke VR mye lek og lite alvor?

Kent Vo er sivilingeniør i data og driver utviklinga av VR-laben. Han forteller at laboratoriet blir brukt til mye nyttig: – Forskere innenfor oljeindustrien bruker systemet til å kvalitetssikre oljeletingen. Og for legevitenskapen er VR-teknologi svært viktig. I tillegg foregår det en del undervisning her.