Gemini ung: HVILKEN MOBILTYPE ER DU DA? – BØLGELAND

– Hallo?
– Hei, det er meg.

I mobiltelefonen er det både en radiosender og en radiomottaker. Når kompisen ringer, sendes radiosignalet fra mobiltelefonen hans til den nærmeste basestasjonen på Skien. Basestasjoner er spredd ut over hele landet, og har forskjellige dekningsområder – på det meste opptil noen titalls kvadratkilometer.

Mobilen til kompisen i Skien sender ut radiosignaler. Hvorfor når disse signalene fram til akkurat deg i Bodø?

Når han slår nummeret ditt, sendes anropsignalet via «hans» basestasjon og til en telefonsentral. Sentralen leser ditt nummer, og «vet» med en gang hvor du vanligvis holder til. Den kontakter basestasjonen nærmest ditt hjemsted, la oss si på Grønland i Oslo. Denne sentralen holder rede på hvor du virkelig befinner deg akkurat der og da, og videresender signalet til den basestasjonen som er nærmest deg i Bodø. Til slutt undersøker basen i Bodø hvilke radiokanaler som er ledige, og ber mobiltelefonen din gå til den ledige kanalen. Når alt dette er klart, ringer telefonen din.

Men hvordan får mobilen min «tak i» signalene fra Skien?

På samme måte som linsen i øyet vårt fanger inn lysbølgene, fanger antennen i mobiltelefonen inn radiobølgene. Hjernen tolker bildet på netthinna – datamaskinen i mobiltelefonen tolker radiosignalene.

Når mobiltelefoner ikke er i bruk, «lytter» de hele tiden til en felleskanal. Når du får et anrop, gir basestasjonen beskjed om hvilken kanal/ frekvens din spesielle mobiltelefon skal gå til. Når basestasjonen roper ditt «navn», stilles mobilen inn på frekvensen. Ved hjelp av filtre plukker den ut den ønskede frekvensen fra alle de andre. Filtrene fungerer på samme måte som om du ser på sollys (som består av mange farger) gjennom en rød plastfilm. Da kommer bare det røde lyset gjennom, eller bare de lyssignaler med den frekvensen som gir rødt lys. Mobiltelefonens filtre fungerer på en tilsvarende måte.

At det går radiobølger mellom dere, er greit nok, men hvordan kan det kompisen i Skien sier, «feste» seg til bølgene?

Når kompisen din snakker i telefonen sin, gjøres lydsignalene fra stemmen hans om til elektriske talesignaler i mikrofonen. Talesignalet og radiosignalet blandes sammen på en lur måte slik at talesignalet blir en del av radiosignalet som sendes ut. Radiosignalet blir bærer av talesignalet. Radiosignalet kalles derfor også en bærebølge.

Signalene fra kompisen i Skien strømmer ut fra mobilen hans som lys fra et stearinlys. Hvorfor flyter de ikke bare ut i lufta og blir borte som lyset gjør?

Lyset fra et stearinlys sender stråler ut i rommet slik at det blir svakt opplyst. Slik er det også med radiobølgene. De oppstår i og rundt antennen, og derfra reiser de ut i rommet til alle kanter. Lyset fra en stjerne blir svakere og svakere etter som avstanden øker, og det samme skjer med signalene fra en mobiltelefon. Langs de store veiene våre er det plassert basestasjoner. Når du kjører langs veien, vil mobilen din bruke den som gir deg best signal. Du merker det ikke, men mens du kjører, skifter mobilen fra basestasjon til basestasjon, etter hvilken som er nærmest og har de sterkeste signalene.

Ettersom radiobølgene fra kompisen i Skien går gjennom luften, hvorfor kan ingen andre høre på de samme signalene?

Når du ringer, får du din egen private kanal. Signalene som sendes via GSM-systemet, er i tillegg sterkt fordreide. Vi sier at signalene er kodet – noe som blant annet betyr at de blir mindre følsomme for støy. Hvis du prøver å høre på slike signaler med en vanlig radio, vil du bare høre skurrelyder. Årsaken er at signalet skal være vanskelig å avlytte, og at radiostøy på kanalen ikke skal ødelegge signalet. Om det skjer vil, samtalen kunne bli brutt.

I det rommet du befinner deg i, står det på en radio. Signalene til den er ikke kodet. Ettersom det er så mange radiosignaler i lufta rundt deg, hvorfor hører du dem ikke rett inn i øret?

Hvis du svinger en kjepp i lufta, hører du lyden. Årsaken er at du setter lufta i bevegelse, eller:Du setter i gang lydbølger i lufta. Radiobølger er en annen type bølger som ikke setter lufta i bevegelse. Radiobølger er bølger i elektromagnetiske felter, som øret vårt ikke er i stand til å høre.

En mikrofon omdanner lyd til elektriske lydsignaler. Antennen omdanner radiosignaler i lufta til elektriske signaler når den mottar, mens den omdanner elektriske signaler til radiobølger når den sender. Antennen virker altså begge veier, i motsetning til mikrofonen.

Kilde: Nils Kristian Rossing,Vitensenteret i Trondheim.