Gemini ung: Et lite inngrep

Genteknologi setter følelser i sving. Skal forskere leke Gud?

Et lite barn ser på deg med store, brune øyne fra TV-skjermen. Gutten er syk, han har en genetisk sykdom og vil neppe oppleve å bli ti år gammel. Han kan reddes ved hjelp av genteknologi. Et lite inngrep,kanskje en tynn nålespiss i et lite egg. Samtidig sitter et foreldrepar et sted, med sin lille sønn i armene. Han fikk for lite oksygen under fødselen og er multihandikapet. Han trenger pleie hele døgnet, resten av livet. Han kan ikke helbredes ved hjelp av genteknologi – men om forskerne klonet ham, ville foreldrene fått en sønn til, med samme utseende – men helt frisk. Et lite inngrep, kanskje en tynn nålespiss i et lite egg. Ville du en gang i framtida kysset en jente om du visste hun var klonet?

FORANDRE ALT VI IKKE LIKER? • Det er viktig med forskning, og genteknologi vil antagelig i framtida gi oss muligheter vi bare kan drømme om i dag. Mange sykdommer vil kunne ryddes av veien, ressurser i helsesektoren vil frigjøres. Kanskje pengene vi sparer på mindre omsorg, kan gå til genforskning, slik at vi kan kurere alt som er «sykt» i samfunnet? I teorien kan til og med skjønnhet lages med genteknologi. Om du syns blå øyne er penere enn brune, kan barnet ditt få det. Kanskje du ønsker at gutten skal bli høyere enn sin far? Et lite inngrep, kanskje en tynn nålespiss i et lite egg. Vil du i framtiden designe ditt eget barn?

HVOR VILLE DU SATT GRENSEN? • I dag kan vi klone dyr ved hjelp av genteknologi. Men vi gjør det ikke. En gentest kan vise en sykdom du er disponert for å få om 30 år. Hadde du vært riking i USA, ville du hatt mulighet til å kjøpe din egen forsker for å «fikse» på sykdommen. Regelverket i USA er mye friere enn i Norge. Hos oss reguleres all genetisk forskning gjennom strengt regelverk (Bioteknologiloven og Biobankloven). Faren med fritt regelverk for forskning kombinert med frie markedskrefter, er at forskningen lett blir «kjøpt opp». Men det ligger penger i gener. Blant andre har firmaet deCODE på Island har tatt patent på gener. Myndighetene i Norge har satt en grense. Det fører til at vi fra tid til annen opplever små barn med store øyne som ber om hjelp gjennom TV-skjermen. Et lite inngrep, kanskje en tynn nålespiss i et lite egg. Har ikke alle krav på hjelp når den finnes?

KAN DU SE INN I FRAMTIDA? • Hele menneskets historie handler om mutasjoner. Fra encellede havdyr, til øgler, til apekatter, til deg. Genmanipulering er også en mutasjon. En unaturlig en. Men det trenger ikke være noen fare forbundet med det. På den annen side er det ingen som vet hva som skjer med den lille gutten med de brune øynene om 40 år. Langtidsvirkningene av genteknologi er lite kjent. Det samme gjelder genmanipulering av mat. Det er ikke nødvendigvis farlig for oss i dag, men kanskje om noen år? Du blir gravid, og det viser seg at barnet vil bli født med en arvelig sykdom. Om vi har et samfunn hvor genteknologi har fått fritt leide, vil legene kanskje insistere på å fjerne fosteret og i tillegg klusse med deg for å at du skal bli kvitt de uhumske genene. Et lite inngrep, kanskje en tynn nålespiss i et lite egg.

Ville du latt forskerne «rote» med dine eggceller en gang i framtiden?

Kilde: May Thorseth, leder av Program for anvendt etikk ved NTNU.