Liker du Mozart?

I et Benediktiner-kloster i Bretagne oppsto et pussig sykdomsforløp tidlig på 60-tallet. Munkene begynte å preges av slapphet og depresjon. Da opptil 70 av 90 munker var arbeidsuføre, ble spesialister tilkalt. Det ble prøvd både dietter og medisiner uten særlig gode resultater.

Først da den franske øre-nese-hals-spesialisten, Alfred Tomatis, kom til klosteret i 1967, ble det fart på sakene.

Han oppdaget at en ung, nyansatt og dynamisk abbed i sin effektivitetsiver hadde bestemt at den gjentatte sangen og tidebønnene skulle fjernes for å utnytte tiden bedre. Tomatis mente at den elektromagnetiske oppladningen av hjerne- og nervesystemet i det indre øret var defekt på munkene, og at dette skyldtes at de ikke lenger hadde sin daglige sang. Tomatis hevdet at synging av kyrie og gloria senket blodtrykk, pusterytme og hjertefrekvens, skapte avspenning og økt styrke i vev og muskulatur. De gamle tradisjonene ble dermed gjenopprettet, og innen et halvt år var alle munkene helbredet.

I den senere tid har både forskning og studier vist at ulike typer lyd spiller en større rolle og har mer innvirkning på mennesker enn vi har trodd. Musikk har for eksempel en nøkkelrolle i utviklingen av bevissthet og kreativitet hos mennesket. Andre organismer kommuniserer med lyder som har så mange nyanser at det ansees som umulig å overleve uten denne evnen.

Lydene rundt oss

Har du noen gang ligget og hørt på en dryppende kran – og ergret deg grønn? Har du tenkt over hva det er som irriterer deg? Lyden i seg selv? Gjentakelsen?

– Ofte kan en svak lyd være like plagsom for noen som en sterkere lyd, sier akustikkforsker Truls Gjestland ved SINTEF IKT. – En klokke som tikker, eller en så vidt hørlig lyd utenfor soveromsvinduet, kan holde deg like våken som et pressbor et kvartal unna. Hva som betegnes som uønsket lyd, er avhengig av både person og situasjon. Fysiske målinger må alltid kombineres med subjektive opplevelser. For noen er alt greit, – andre plages uansett.

Vi venner oss til støy

Tradisjonelt sett er høye frekvensene fra veitrafikk eller maskineri definert som støy. Skarphet og «ruhet» i lyder oppfattes også negativt. Blir volumet tilstrekkelig høyt, får vi målbare fysiske reaksjoner som endret hjerterytme, svette i håndflatene m.m. Dette styres av det autonome nervesystemet.

Forskere har gjort forsøk der personer får lytte til ymse støykilder en tid for så å få sterk lastebilstøy inn på øret. I oppgaven med å vurdere og å sette karakter på lydopplevelsene, gir samtlige en markant poengsum for lastebilstøyen. Støyen gir også utslag i at personene får endret hjerterytme. Men over tid venner personene seg til støyen og markerer ikke dette lenger med høye poengverdier – selv om den fysiologiske reaksjonen hos dem er den samme. Dermed ser forskerne at det ikke behøver å være direkte sammenheng mellom subjektiv oppfattelse og målinger.

Truls Gjestland opplevde å intervjue folk som bodde ved en flyplass, om støyplager. I telefonen bråket flyene slik at huseieren måtte spørre om igjen flere ganger. Likevel svarte noen at de ikke var plaget av støy.

Alt er subjektivt

På samme måte som støy, oppfattes også vellyd subjektivt. Musikksmaken vår er veldig forskjellig, og vi kan ikke objektivt omtale toner som «vakre» eller «stygge».

– Vi kan ikke gå inn i en konsertsal, ta et mål av lyden og karakterisere dette som god lyd. Skal vi undersøke noe rundt opplevelser av lyd, må vi alltid supplere med spørreundersøkelser. Lyd er definitivt en subjektiv opplevelse, sier Gjestland.

Men rent fysisk? Eksisterer det ikke harmoniske svingninger med en bestemt frekvens? Jo, sier akustikerne, men den opptrer sjelden i praksis og er ikke det samme som en ren tone i musikalsk forstand. Egentlig er det bare en plystretone som er en fysisk rentone, mens en ren tone fra en stemme eller et instrument inneholder flere rentoner i fysisk forstand. Spiller du for eksempel a-strengen på en gitar, klinger en rekke andre toner med.

Hva er lyd?

Årsaken til at vi oppfatter en lydverden rundt oss, er lydsvingninger i lufta mot øret vårt. – Det er snakk om en liten variasjon i lufttrykket, det vil si at trykket svinger litt over og litt under det vanlige, statiske trykket som vi måler med et barometer. Det er dette over- og undertrykket vi oppfatter som lyd. Jo større trykkvariasjonene er, dess sterkere opplever vi lyden. Langsomme svingninger gir inntrykk av dyp lyd, raske gir en forskyvning mot diskanten, forklarer Gjestland.

Dyr har en imponerende akustisk skala. Repertoaret hjelper dem på mange vis å holde fast på jaktmarkene sine. Tigrene bruker for eksempel lavfrekvente lyder til å drive rivaler bort fra sitt territorium – og for å trekke til seg hunner. Mens tigrene ligger på lavfrekvente lyder langt ned i infralydområdet under 20 hertz, er normale talelyder for oss mennesker i området ca 200Hz til 5-6000 Hz.

Basslyder er lavfrekvente lyder som vinner gjennom det meste. Bare tenk på dunk-dunk-bassen fra naboen på lørdagsnatta. Og når musikkorpset forsvinner bak et hushjørne, er det basstonene vi fortsatt hører best.

Good vibrations

De lavfrekvente lydene påvirker oss også helt annerledes enn lyse

lyder. Lydsignaler som domineres av basslyder og uten overtoner fra naturlige instrumenter, virker utladende om vi lytter lenge på dem.

De lavfrekvente lydene gjør at vi føler behov for å bevege oss som kompensasjon for uttappingen og for å tilføre energi til hjernen.

Står du i et maskinrom på en båt, merker du ikke så mye lyden som en dirring gjennom kroppen. – Mange av innvollene i oss har egen resonans, og nyre, mage eller øyeeple har ulike resonanser, sier Jan Tro som er amanuensis i musikkteknologi på NTNU.

Dette er viktig kunnskap for romforskningen og NASA som ønsker å minske risikoen for å utsette folk i rommet for belastninger. I Frankrike var det store kampanjer på 70-tallet rundt vibrasjon i store trailere idet mange trodde dette førte til ulykker. Antagelsen var at lyden skapte høye lydtrykk og fikk sjåførene til å sovne.

– Dette ble aldri bevist, men at lyd påvirker oss og kroppen vår, er tilfelle, sier Tro.

Britiske forskere har til og med påvist at ekstrem basslyd, kjent som infralyd, kan skape uforklarlige opplevelser hos personer. De lavfrekvente lydene er ikke hørbare for oss, men påvirker oss rent kroppslig. Forskerne fikk framført fire musikkstykker med innebygde partier av infralyd på en konsert i London Concert Hall, og spurte i etterkant publikum om deres opplevelser.

Svarene viste at folk hadde følt både angst, ekstrem følelse av sorg og frysninger i periodene den lavfrekvente musikken ble spilt.

På den andre siden synes det som om lyder med høy frekvens virker oppladende på oss. Noen typer musikk kan være uheldige ved at de overstimulerer hjernen. Musikk med veldig høy takt, rytme og volum fører for eksempel til at adrenalinet i kroppen stiger voldsomt, og man vil oppleve kamp- og fluktresponser. Slik musikk kan man finne i dagens rave-musikk og rave-parties. Den dobler kroppens naturlige rytme og tapper kroppen for energi.

Innlæring av fremmedspråk

Å lese tekster til spesielt utvalgt musikk kan også lette innlæringen. Det mener den bulgarske psykiater og terapeut Georgi Lozanov. Han utviklet sin lære om suggestopedi på 70-tallet. Den benyttes rundt om i verden i dag – blant annet til innlæring av fremmedspråk. Metoden hevdes å gi elever 3-5 ganger raskere innlæring enn det som er vanlig. Forklaringen ligger blant annet i at hjernehalvdelene for følelse og intellekt blir integrert.

Deltakerne forberedes først med introduksjonsmusikk som får dem til å slappe av og komme i en ideell tilstand for læring. Så benyttes en «aktiv konsert» med klassisk musikk som Haydn, Mozart eller Beethoven.

nformasjonen eller teksten som skal læres, blir lest opp av læreren med innlevelse og i takt med musikken. Den aktive lyttedelen følges så opp med en passiv del der deltakerne leser den nye teksten selv mens det spilles barokkmusikk av Corelli, Bach eller Händel med 60 slag i minuttet.

Mens lesingen i den aktive delen var preget av innlevelse og dramatisering, er den passive delen preget av naturlig rytme og tonalitet. Tanken bak er at deltakerne lettere vil huske dramatiseringen knyttet til musikken, og at underbevisstheten overfører denne innlæringen til langtidshukommelsen.

Ulike hjernebølger

Alle som forsøker å bruke musikk til å oppnå ulike virkninger i mennesket, er enige om at det gjelder å finne fram til musikk som fungerer på hjernens premisser.

Hjernen fungerer nemlig på ulike hjernebølger (beta, alfa, theta og delta) alt etter hva vi foretar oss. Beta er tilstanden vi befinner oss i til daglig når vi arbeider og er i aktivitet.

Hjernen «sender» og «mottar» i bølger på 13 til 25 sykluser per sekund. Stresser vi, blir betabølgene høyere. Alfa har mellom 8 til 12 sykluser per sekund og er en tilstand som kalles for avslappet konsentrasjon. Theta er tidlig stadium av søvn, mens delta-tilstanden er dyp søvn der hjernen arbeider mellom 0,5 til 3 sykluser per sekund.

Alfabølgenivået er en ideell tilstand for innlæring, og for å komme i denne tilstanden kan både avslapningsøvelser og meditasjon benyttes, men også spesielle typer musikk.

Siden barokkmusikk har en takt på 60-70 slag i minuttet, noe som er identisk med hjernens alfabølger, kan den hjelpe oss ned i den halvdøsige tilstanden der underbevisstheten kobles inn og informasjonen flyter fritt mellom de to hjernehalvdelene. Alfatilstanden bidrar til inspirasjon, raskere innlæring og bedre hukommelse.

Mange Tomatis-senter

I Trondheim – og i byer i 29 andre land rundt om i verden – finnes det et Tomatis-senter. Den samme Tomatis som besøkte klosteret i Bretagne, utviklet en metode på 50-tallet som går ut på å bedre lyttefunksjonen til hjernen via øret. Ved at det sendes spesialprogrammert musikk inn gjennom hodetelefoner kan lyttefunksjonen forbedres. Musikk er en organisert rekkefølge av lyd som må analyseres av øret. Å lytte til musikk er dermed en gunstig måte for mennesker å lære å oppfatte lyder på. Klienter er skoleungdom med konsentrasjonsvansker, voksne med følelsen av stress og utbrenthet eller eldre mennesker med lite energi.

– Jo rikere musikken er på overharmoniske toner, dess mer energi tilføres. Musikk for fiolin er på toppen av lista og brukes mest innenfor lyttetreningsprogrammer, sier psykoterapeut og faglig leder Brynjulv Simonsen.

Hva er det med Mozart?

Det har vært forsket mye rundt bruk av musikken til Mozart. Blant annet er det gjort studier av barn som har ADHD eller ADD og kjennetegnes ved rastløshet og konsentrasjonsvansker, disiplinproblemer og koordineringssvikt. Her fikk en gruppe barn lytte til kjente Mozartstykker som «Figaros bryllup» og «Eine kleine Nachtmusik» mens den andre gruppen ikke fikk noen spesielle tiltak. Ved målinger av EEG på «musikkgruppen» fant man at innslaget av thetabølger minsket – noe som øker hos barn som har ADD. Dette styrker teorien om at musikkens rytmikk kan normalisere hjernes elektromagnetiske bølgemønstre.

Nevrobiologen Gordon Shaw ved University of California at Irvine lette etter elementer i musikken som ga effekter i forhold rundt læring, konsentrasjon og tenking. Han fant at musikk hvor intensiteten stiger og faller i forløp på mer enn 10 sekunder og hvor dette gjentar seg hvert 20-30 sekund, skapte de sterkeste reaksjonene i hjernen. Innenfor et slikt krav peker Mozarts musikk seg klart ut.

Det er også gjort rotteforsøk der rotter i «Mozarts miljø» fikk store ferdighetsforbedringer, og under innflytelse av Mozarts musikk har også «elektriske stormer» som finner sted i hjernen til epilektikere, blitt betydelig redusert.

Forskning har vist at om vi kobler hjernen til en elektronisk scanner, ser vi at den kan motta og sende informasjon på ulike frekvenser – som igjen kan måles ved en EEG-måler. Under målinger med magnetisk resonans har forskere funnet at all musikk aktiverer den auditive delen av hjernen – altså der lyd behandles. I enkelte tilfeller blir også området for emosjoner aktivert. Men med Mozarts musikk lyser en langt større del av hjernen opp og viser seg aktivert.

De som ikke lykkes

Men ikke alle har evne eller muligheter til å delta i vår fantastiske verden av lyd. Døve lever i et hav av stillhet. Som regel er det fysiske defekter som ødelagte hårceller i det indre øret som ikke har evnen til å omdanne bevegelser til nerveimpulser. Mens fisk og amfibier produserer nye hårceller livet ut, utvikler nemlig pattedyr og fugler hårceller bare i fosterperioden, og tapte blir aldri erstattet. Nå arbeider forskere med å finne ut om hårceller kan gjenskapes i pattedyr – og beste måte å gjøre dette på.

Andre hører greit nok, men har likevel ikke det vi kaller «musikalsk gehør». De synger med sitt nebb, men ligger ofte en halv oktav over eller under oss andre. En ny studie med musikalsk begavede tvillinger og tvillinger med dårlig gehør, viser at dette handler om å «oversette» signaler fra øret til «sanseinntrykk» i hjernen og at man kan skylde på sine forfedre. Det hele er i stor grad bestemt av dine gener.

– Det har ingenting med hørsel å gjøre som sådan, sier Truls Gjestland, – men med en manglende evne til å bearbeide signalene.

Barn med lytteproblemer mister mange av fordelene vi andre får fra musikken. I mange tilfeller liker ikke slike personer musikk i det hele tatt, eller de velger å ignorere den. Dette er sannsynlig ut fra faktumet at defekt lytteevne i praksis innebærer uklar, forvrengt eller monoton lydoppfattelse. Disse barna som mangler evne til å lytte, vil også ha problemer med å lese og stave, og kan få diagnosen dysleksi.

Mange liker likevel å slå på trommer og benytte tiden til å lytte på rock og diskomusikk. Foreldrene vil holde seg for ørene og si: «Dette er musikk for døve». Men sannheten er at dette er musikk for en som har dårlig lytteevne.

Kilder: Foredrag «Kan Mozart lære deg å lese bedre» av Vigdis Nygård og Brynjulv Simonsen.

«Å lære å lytte» – Rita Grødahl, Bydelsavisa Strinda. «Bruk av musikk» – Stein Tore Nybrodahl og Hans Olav Håkonsen.

Tekst: ÅSE DRAGLAND