Vann for verden
Et anlegg som omformer sjøvann til drikkevann, skal nå bli bedre og billigere.
Å kunne utnytte havområdene til å produsere drikkevann – en mangelvare i store deler av verden – er ikke en ny idé. Men gründeren Bjørn Lyng ønsker å sette visjonen ut i virksomhet i stor skala og har allerede solgt anlegg til både Kanariøyene, Egypt og Taiwan.
Teknologien bak avsaltingen, omvendt osmose, er også kjent. Men tidligere anlegg har brukt svært mye energi siden konvensjonell teknologi bare har greid å ta ut en tredjedel av sjøvannet som ferskvann.
To tredjedeler av vannet som er kjørt opp til et høyt trykk, har blitt sluppet ut gjennom en strupeventil – og energien går tapt.
AquaLyngs forbedring har gått på trykkgjenvinning. En såkalt «rekuperator» gjenvinner energien, og effektiviteten i anlegget blir dermed mye høyere. Etter Lyngs anslag skal energiforbruket på anlegget være redusert til under halvparten.
Likevel er det flere utfordringer på veien fram mot et godt fungerende anlegg. Og det er her bedriften har tatt kontakt med SINTEF-forskere.
Filter
SINTEF har hatt virksomhet på membranforskning og filtrering siden 70-tallet og har de siste tjue årene fokusert mye på problemer rundt belegg på filteret. Et generelt problem for membrananlegg – enten det dreier seg om norsk drikkevannforsyning eller avsaltingsanlegg – er at partikler tetter igjen filteret og reduserer kapasiteten i anleggene.
– I store anlegg ute i verden løser man problemet med å plassere omfattende vannrenseanlegg foran selve pumpen til avsaltingsanlegget, sier Thor Thorsen ved SINTEF.
– Men å plassere mye utstyr mellom havet og høytrykkspumpa betyr selvfølgelig også en ekstra kostnad. LyngAqua vil derfor i samarbeid med SINTEF, prøve på å få på plass et enkelt filter som alene greier å filtrere så fint at man slipper store ekstra installasjoner.
Partikler under 0,002 mm
Ut fra teoretiske studier tror forskerne at størrelsesområdet for partikler som er mest kritisk for dannelse av belegg, vil være mellom 0,1 – 2 µm. Å lage et filter som fjerner disse partiklene krever i dag kostbare innretninger. Målet for SINTEF på er å få produsert et godt forfilter for AquaLyng til 1/10 av prisen på dagens submikron-filter. Jobben skal gå ut 2005.
– Vi ser for oss en type sil-filter, og har noen prinsipper vi gjerne vil se nærmere på, opplyser Thorsen. Han forutser at så fine filtre blir en utfordring med tanke på rengjøring, men tror likevel at det kan la seg gjøre og at filteret kan bli produsert i Norge.
Av Åse Dragland
