Ikke noe søl, takk!

SIST VAR DET ROCKNES. Noen måneder tidligere var det Draugen. Og før det, Prestige – skipet som fremdeles ligger på 3500 meters dyp, og som lekker tung, tykk bunkersolje rett ut i Middelhavet. Ulykker vi husker fra mediene.

Merete Øverli Moldestad husker dem ekstra godt. Som en av åtte personer i Norges beredskapsteam for oljesøl, er hun involvert i de fleste ulykker som innbefatter oljeutslipp på hav her til lands.

Da alarmen gikk på Draugen for knappe ti måneder siden, fikk Merete og hennes kolleger fem timer på seg til å pakke klær og labutstyr, før de ble fraktet ut til Draugen-området med nærmeste redningsskøyte.

Der ventet femti timers arbeid, nesten uten søvn.

Nå har myndighetene åpnet for prøveboring i det fiskerike og ugjestmilde Barentshavet. Det vil sikkert by på flere utfordringer for Merete og hennes kolleger på Marin miljøteknologi ved SINTEF. Men kanskje er det arabiske oljesjeiker som vil legge beslag på henne aller først.

Din avdeling bidro med tre rapporter om miljøutfordringer knyttet til oljeutvinning i Barentshavet. Er Norges kunnskap innen oljevern så god at Barentshavet er et trygt prosjekt?

– Både oljevernberedskapen og kunnskapsnivået innen oljevern i nord må styrkes når vi nå åpner for økt oljeaktivitet i området. Men det vil ta noen år før felt kommer i drift, og vi må utnytte denne tida til å bli flinkere. Vi trenger mer kunnskap, både på den teknologiske og den biologiske siden. Strandsonen i Barentshavet er sårbar, og vi bør lære mer om hvordan oljen vil oppføre seg dersom den når land. Det er også en del utfordringer på utstyrssida. Både lenser og pumper bør forbedres: De må være pålitelige under tøffe klimatiske forhold. Dessuten er mørket en utfordring. Vi må lære å håndtere oljesøl, selv i mørket eller ved dårlig sikt. Personlig har jeg klokkertro på det å øve i praksis. Vi må ut i felten! Det har vi tradisjon for i norske forskningsmiljøer. Modellsimulering er veldig nyttig, men ikke tilstrekkelig. Vi må vite at kart og terreng stemmer!

Utfordringene vi nå står overfor, er store; men vi må få det til. Dette handler jo til syvende og sist om å sikre økonomi og velferd for Norge.

Russerne har i de siste årene også økt sin aktivitet i nordområdene. Hvordan ser du på det?

– Statistisk sett er risikoen for at en russisk oljetanker havarerer i norsk farvann og nær kysten vår, større enn risikoen for utslipp fra oljeinstallasjoner i Barentshavet. Trafikken har økt voldsomt, i dag går mellom 200 og 300 oljetankere i norsk farvann årlig, og vi aner ikke hva de frakter. Store skip er ofte fullastet med både eget drivstoff og oljelast. Dette drivstoffet er tung bunkersolje, mens lasten kan være både råolje og raffinerte produkter.

Dersom noe går galt, går nok oppryddingsjobben ganske sikkert til oss og ikke til russerne. Derfor må vi skaffe oss kunnskap om hva de har om bord.

Hva blir din rolle i dette arbeidet?

– I hovedsak å fortsette med det jeg gjør i dag:

Å samle inn mest mulig informasjon om de forskjellige oljetypene. En olje finnes i utallige varianter, og endrer egenskaper når den kommer på sjøen – og over tid. Derfor må hver olje angripes på sin spesielle måte: De tiltakene vi benytter, har nokså forskjellig effekt fra oljetype til oljetype. Noe av det vi driver med på min avdeling, er å bygge opp et «oljebibliotek». En database som inneholder informasjon om hvordan hver enkelt olje oppfører seg under forskjellige forhold. Kunnskapen er et nøkkelverktøy den dagen det skjer et uslipp. Da er vi i forkant og kan lettere gi de riktige rådene når oppryddingsarbeidet settes i gang. Biblioteket er unikt, og har gitt oss oppdrag i hele verden. Akkurat nå konkurrerer vi om et oppdrag i Abu Dhabi.

Har du bidratt til å avsløre miljøsyndere noen gang?

– Nei, vi jobber stort sett i forkant av ulykker. Men vi har verktøy som kan avsløre miljøsyndere dersom det trengs. Oljen etterlater seg fingeravtrykk, såkalte biomarkører. Markørene er viktige spor som gjør det mulig å finne kilden til utslippet slik at oppryddingsregninga kan sendes til rett sted. «Pollutor pays».

Er du en skikkelig miljøfreak?

– Mener du at jeg bare spiser økologisk og sånn? Nei, da. Men det er klart at oljesøl i havet engasjerer meg ekstra. Jeg er temmelig på hugget når det oppstår ulykker som fører til oljesøl i havet. Ikke fordi jeg elsker action og dramatikk, men fordi jeg da kan bruke kunnskapen min til å begrense miljøskadene. Sånn sett er jeg en slags Frøken Detektiv og driver miljøvern i praksis, ja. Men det hender jobben er som å velge mellom pest eller kolera – fugl eller fisk, om du vil. Det eneste som teller, er å gjøre det beste utav det.