HMS for laksen

Hver femte norske oppdrettslaks blir aldri mat.
Blir konfirmasjonssøndagen for tøff?

Aprilsola har kanskje tatt den gylne langkjolen på. Eller kan hende rasler novembervindens mørke kappe. I vår- og høstmånedene blir settefisk sjøsatt daglig i kyst-Norge. For de 15-20 centimeter lange minilaksene er det barndommens siste dag.

Den begynner som alle dager for de seks til tolv måneder gamle krabatene. I stille vann. Bak vegger i glassfiberkar. På land. Men freden brytes brått.

En brønnbåt sluker fisken, og i merdene venter nye miljøendringer. Med ett er verden ramsalt sjø: Vann som også kan ha lavere oksygenmetning og kanskje er kaldere, kanskje varmere, enn settefisken er vant til.

De som kun er vant til kunstlys, får brått oppleve hva dagslys er. Bølger er også et nytt fenomen. Uten forvarsel blir stillheten fra barndomshjemmet avløst av motorstøy. Skrikende stuper sjøfuglene. En plutselig beskjed om at det finnes fiender i verden.Litt av en dag?

Naturen er brutal

Jo, svarer en av Norges mektigste oppdrettsgeneraler. – Slike dager er et sjokk for laksen. Vi gjør mye for å dempe sjokket, fordi vi vil at fisken vår skal leve. Men husk nå også å sammenlikne litt med livet i naturen. Naturen er brutal!

Alf Helge Aarskog er oppdrettsjef hos Fjord Seafood, et av verdens største havbrukskonsern. Han er vant til at folk glemmer villaksens prøvelser når de tenker oppdrettslaks. Derfor kommer naturfagleksjonen kjapt:

– Dersom to-tre prosent av vill-laksen vender tilbake til elva si, kalles det suksess. Tenk bare på torsken som står klar til å slurpe smålaksen i seg ute i fjorden. En merd er det tryggeste stedet i verden for en laks!

Sjø og land, hand i hand

Aarskog er en travel mann. I Norge har Fjord Seafood merder i sjøen fra Sogn til Salten. Oppdrettssjefen har kontorstol i Brønnøysund. Vi har ringt for å få kommentarer til en prosjektplan som tar form 50 mil lenger sør.

Hos SINTEF er nemlig ei forskergruppe overbevist om at oppdrettslaksens brå oppbrudd fra barndommen er blant årsakene til et kostbart svinn: Ifølge gruppa er det grunn til å tro at dagens overgang fra land- til sjøliv kan svekke appetitt og motstandskraft hos ungfisken. Teamet tror derfor flyttedagens påkjenninger medvirker til at mange laks dør før de er slakteklare og at andre vokser seint i merdene.

For å styrke norsk havbruks konkurranseevne, ønsker gruppa å forske på et felt de mener er forsømt: Studier av tiltak som kan lette starten på oppdrettsfiskens sjøliv. Forskerne vil teste virkemidler som harmoniserer levekår i settefisk-kar, brønnbåter og merder. Mål: Å få miljøet på land og i sjøen så likt som mulig i overgangsfasen.

I telefonrøret hører vi formelig oppdrettssjefen nikke til siste setning. – Vi har satt økt overlevelse veldig i fokus, sier Aarskog. – Blant annet satser vi mye på skånsom brønnbåt-transport.

Små forbedringer = stor gevinst

Målt i produksjonskostnader var Norge verdens beste havbruksnasjon. Nå er vi nest best. Chile slår oss økonomisk, takket være produksjonsforhold og lønnsnivå. Det er bakteppet for SINTEF og Fjord Seafoods fokus på lakseoverlevelse.

– Norge er fortsatt best i verden på overlevelse i merdene. Men med presset på kostnadssida er det viktig for oss å bli enda bedre, sier Aarskog.

Statistikk for 2002 viser at fisk som av ulike årsaker går tapt i merdene, utgjorde 20 prosent av utsettet. Ifølge Aarskog er de første tre månedene i merden mest kritisk.

– Om oppdretts-Norge fikk èn prosent mer fisk fram til slakteriene, ville salgsinntektene øke med titalls millioner, sier SINTEFs Leif Magne Sunde.

HMS er mer enn vaksiner

Sunde og SINTEF-kollega Øyvind Prestvik er på det rene med at forsknings-Norge satser mye på forebyggende helsearbeid for oppdrettslaksen. Men de mener arbeidet er for ensidig innrettet mot vaksiner og sykdomsmekanismer.

I dag er IPN-viruset (infeksiøs pankreas nekrose) en hovedtrussel mot helsa til oppdrettslaksen, ifølge de to. De ser IPN som en produksjonslidelse. – Det kan den være, men det er ikke sikkert, repliserer Fjord Seafoods oppdrettssjef.

SINTEF-teamet vil likevel være føre var:

– Det hjelper ikke å vaksinere barn mot influensa, hvis du dusjer dem og sender dem ut i kulda med vått hår, sier Sunde. Han mener næringa bør gjøre noe med sykdomsårsakene, i tillegg til å tenke vaksinering.

– Her er det viktig at det står «både og», presiserer Aarskog.

Samspill biologi – teknologi

Sunde og Prestvik foreslår flere forebyggende HMS-

tiltak for oppdrettslaksen. Mål: «Et enda bedre samspill mellom biologi og teknologi». De ønsker å teste ut blant annet disse harmoniseringstiltakene mellom land og sjø:

Ny design av settefisk-kar for å få oksygenet i vannet jevnere fordelt. Flere oppdrettere ser at den største settefisken står ved karets ytterkant, der O2-metningen er høyest. I sjøen er O2-innholdet lavere enn i karene. I dag blir kanskje fallhøyden størst for stor settefisk ved utsett i sjø. Ifølge SINTEF-forskerne er det derfor muligens den mest lovende kommende matfisken som dør i merdene i dag.

Aarskog: – Interessant. Dette må jeg sjekke ut! Saltvannskar. Mange flytter settefisken til store kar med brakkvann i siste fase for å myke opp overgangen til sjølivet. Dette gir komplekse miljøbetingelser. Bedre forbehandling av vannet kan bidra til å løse problemene, ifølge SINTEF-forskerne.

Tiltak i brønnbåten. Sunde og Prestvik vil teste tiltak som avstemmer forhold om bord etter forholdene i karene fisken kommer fra og merdene den skal til. Stikkord: Temperatur, vannkjemi og stabilisering av vannmassene i brønnen.

Aarskog: – Alt dette er viktig. Men slik vi ser det, er valg av mannskap til båten nesten viktigst. Vi hyrer folk som kan dette. Vi bruker lys i brønnene, kommuniserer med settefiskanlegget om forhold fisken kommer fra, hører værvarsler for å unngå utsett i sterk vind, og unngår under-/overmetning av oksygen i brønnvannet.

Egen mottaksmerd i sjøen. Hensikten er å lette akklimatiseringen. Et mulig tiltak er styring av O2-innhold i vannet, kanskje i lukkede poser, den første tida. Forskerne vurderer også merd-tildekking, som gradvis fjernes for tilvenning til de nye forholdene.

Aarskog: – Oksygenet i sjøen er jeg ikke nervøs for på sen høst og vår. Nødvendigheten av dagslysskjerming tviler jeg på. Derimot

lyssetter vi merdene fordi plutselig mørke er uheldig.

Som poteten

På ett punkt er de samstemte, oppdrettssjefen og de to forskerne:

– Uten god settepotet får du aldri god matpotet. Sånn er det i oppdrett også, sier Leif Magne Sunde og Øyvind Prestvik.

– Underskrives, sier Alf Helge Aarskog – og drar ut til et nytt lakseutsett.

Tekst: SVEIN TØNSETH