Eksplosivt kjemishow med tysk entusiast

Med høye smell, brennende hydrogen og knuste sprettballer prøver professor Herbert W. Roesky å bevise at kjemi ikke er farlig.

Det lyser minst like mye i øynene til den 68 år gamle kjemiprofessoren selv som til de 350 tilskuerne når han setter i gang med trylleriene sine på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Pang, pfoff, tssscht! Den tyske kjemikeren tryller fram sølvspeil, tenner på såpebobler og lager is av griseblod og hydrogenperoksid. Som en slangetemmer får han en syrenøytraliserende tablett til buktende å ese ut og vokse opp fra bordet.

Hva er det han gjør? lurer andreklassingene fra Åsvang skole på.

Hva er det han gjør? lurer andreklassingene fra Åsvang skole på.

Omreisende enmanssirkus

Hvert eneste sete i auditoriet er fylt opp av elever som i alder spenner fra andre klasse og opp til videregående. De minste strekker hals for å få med seg hva som skjer framme på podiet, holder seg for ørene og hyler begeistret når det endelig smeller.

Herbert W. Roesky er som et omreisende enmannssirkus i vitenskapens verden.

Til vanlig underviser han ved Universitetet i Göttingen, men kjemishowene til den prisbelønte professoren har blitt så kjent at universiteter i hele verden vil se ham i aksjon.

– Kjemi er ikke farlig

Den lille gummibjørnen spretter og piper når den kastes opp i den rosa, boblende blandingen.

Den lille gummibjørnen spretter og piper når den kastes opp i den rosa, boblende blandingen.

– Vanligvis når man snakker om kjemi, blir folk redde. De tror det er snakk om giftige ting, men alt handler om kjemi. Både når vi snakker og når vi smiler foregår det kjemiske prosesser. Man er som regel redd fordi man ikke vet nok, og det er det som er det farlige, mener Roesky.

Han tror eksperimenter er den letteste måten å fjerne frykten og øke forståelsen på, og gjerne uten en eneste formel.

– Bare ved å se at heliumballongen stiger til værs, skjønner de at helium er lettere enn luft. Entusiasmen blant tilskuerne var veldig tydelig. Inspirasjon er den beste måten å skape interesse på, sier professoren.

Vil vekke eksperimentmiljøet

Er det virkelig mulig å trylle fram Cola fra blank væske? Ja, hvis man holder tomlene hardt nok, forteller professoren sin lille assistent.

Er det virkelig mulig å trylle fram Cola fra blank væske? Ja, hvis man holder tomlene hardt nok, forteller professoren sin lille assistent.

For to dager har kjemiprofessor Martin Ystenes ved NTNU inntatt plassen som student igjen.

Eksperimentmiljøet ved universitetet har ligget mer eller mindre brakk i flere år, blant annet på grunn av mangel på lokaler før Realfabygget stod ferdig.

Nå vil kjemiprofessoren se og lære av den tyske eksperten. Målet er å bygge opp en arbeidsgruppe som skal spesialisere seg på eksperimenter.

Rolig tøffing

– Det er en stor fordel å kunne illustrere for studentene hva som skjer under en kjemisk reaksjon i stedet for bare å fortelle dem det, mener Ystenes.

– Roesky har vist oss mye spennende som vi ikke hadde kommet på eller turt å gjøre hvis vi ikke hadde sett det. Han har også en beundringsverdig ro, som er typisk for den tyske måten å formidle forskning på. Den norske stilen blir masete i forhold, mener han.

Sliter med tidsklemma

I sin siste bok «Chemical Curiosities» tar Roesky for seg 124 eksperimenter han har utviklet selv. Sammen med tre laboratorieassistenter har Ystenes en ambisjon om å eksperimentere seg gjennom hele boka og å bruke forsøkene jevnlig i forelesningene på NTNU.

Men han påpeker at både tid og penger er avgjørende for hvor ofte studentene kan vente seg forelesninger med ekstra knall og futt.

– Roesky en av svært få professorer som ikke overlater eksperimentene til assistenter. Måten han underviser på, krever imidlertid såpass mye forberedelse at han bare underviser annethvert semester, forteller Ystenes.

– De fleste av oss burde brukt flere eksperimenter i forelesningene. Men dessverre finnes det en del barrierer, som den berømmelige tidsklemma.