Vietnamesisk kan forsvinne fra dagligtalen

Allerede om en generasjon eller to kan det vietnamesiske språket være borte fra dagligtalen blant Trondheims største innvandrergruppe.

Vietnameserne var blant de første flyktningene som kom til Trondheim på begynnelsen av 1980-tallet. Mange av dem flyktet fra det kommunistiske regimet, og mange var unge gutter som ikke ville delta i krigen i Kambodsja. I dag bor mellom 700 og 800 vietnamesere i Trondheim, og de fleste av dem er samlet i ett område av byen.

Klart generasjonsskille

Mange av de eldste vietnameserne har problemer med å lære seg det norske språket og holder seg til noen korte fraser på butikken eller med naboen. Blant den yngre generasjonen er situasjonen nesten omvendt: De snakker flytende trøndersk og bruker vietnamesisk stort sett bare når de er hjemme.

Resultatene kommer fram i en kvalitativ undersøkelse Heidi Berg har gjort i sin hovedfagsoppgave i nordistikk og litteraturvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Undersøkelsen er en av få som er gjort omkring språkskifte og språkbevaring hos innvandrere i Norge.

Sterk vietnamesisk kultur

Berg har intervjuet sju første- og andregenerasjons vietnamesere med ulik alder og i ulike familieforhold. I tillegg har hun vært med i morsmålsundervisninga og på vietnamesisk nyttårsfeiring.

Hun mener flere forhold i Trondheim ligger til rette for at det vietnamesiske språket burde kunne opprettholdes. Den vietnamesiske gruppen er forholdsvis stor og bor konsentrert i det samme området. Kulturen deres står også sterkt i byen, og bevares blant annet gjennom en vietnamesisk forening og den katolske kirken, foruten også i familiene. Likevel synes Berg at skiftet til norsk ser ut til å gå veldig fort.

Heidi Johanne Berg.

Heidi Johanne Berg.

Norsk viktigst i Norge

– Jeg kan ikke si sikkert at språket vil dø ut, men mye tyder på det. Allerede finnes det nok eksempel på barn i tredjegenerasjonen som bare forstår vietnamesisk og ikke snakker det selv, sier Berg.

– Mange av vietnameserne i andre generasjon gir uttrykk for at de gjerne skulle sett at deres eventuelle barn ville lære seg vietnamesisk, men tror ikke det kommer til å skje. De framhever at norsk er det viktigste språket i Norge.

Tilpasning som ideal

For oss nordmenn er språket en viktig identitetsfaktor. Hvis vi flytter til en annen del av landet, holder de fleste av oss fortsatt stolt fast ved dialekten fra hjemstedet. Nordmenn som utvandret til USA som barn, setter fortsatt sin ære i å kunne sende et julekort hjem til brunostlandet på norsk.

Ifølge Berg ser det ut til at andre kjerneverdier spiller en større rolle i den vietnamesiske kulturen.

– De sterke familietradisjonene er for eksempel svært viktige. Det konfusianske idealet om respekt, samhold og tilpasning kan sannsynligvis også være med på å forklare bruken av norsk språk. De fleste mener det er viktig å beherske norsk for å kunne lykkes i det norske samfunnet.

Integrering eller assimilering?

Berg mener at også politiske forhold i Norge og generelle holdninger i samfunnet gjør det vanskelig å bevare det vietnamesiske språket. Barna får tilbud om morsmålsundervisning, men det er ikke nok, ifølge studenten.

– Spørsmålet er hva vi ønsker med innvandringspolitikken vår. Vil vi ha en overgang til norsk eller bevare det vietnamesiske språket? I dag legges det ikke til rette for opprettholdelse av tospråklighet. Det mange ser på som integrering og tilpasningsevne, kan også oppfattes som assimilering, understreker Berg.