Minsker infeksjonsfaren hos hofteopererte
Når transplantert beinvev blir impregnert med antibiotika minsker infeksjonsfaren i forbindelse med operasjoner av hofte- og kneproteser. St. Olavs Hospital er det første sykehuset som har tatt i bruk metoden.
Hvert år får opptil 7 000 pasienter satt inn proteser i kne- og hofteledd. Flesteparten av disse er eldre som har problemer med slitasjegikt, mens enkelte har medfødt hoftefeil eller har skadet seg.
De fleste operasjonene er vellykkede, men én til to prosent av pasientene får problemer og må gjennom en ny runde på sykehuset. En vanlig årsak er at protesen har løsnet og dermed ødelagt beinvevet rundt. Beinvevet kan også ha blitt ødelagt på grunn av infeksjon.
Frykter infeksjon
I begge tilfeller må det transplanteres nytt beinvev samtidig som det settes inn et nytt kunstig ledd.
Infeksjon er en av de mest fryktede komplikasjonene ved slike operasjoner selv om det bare rammer et fåtall. I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kan Eivind Witsø ha funnet en løsning på problemet.
Smører beinet med antibiotika
Eivind Witsø jobber som overlege ved St. Olavs Hospital. Han har skrevet doktoravhandling om frigjøring av antibiotika fra beintransplantat.
Laboratorieforsøk og undersøkelser på pasienter viser nemlig at det transplanterte beinvevet kan impregneres med antibiotika, som virker forebyggende mot infeksjoner.
– Inntak av antibiotika foregår vanligvis gjennom blodet eller munnen. Det betyr at konsentrasjonen av stoffet i blodet blir høy, og bivirkningene kan være alvorlige. Ved at vi setter inn selve beinvevet med antibiotika blir konsentrasjonen av medisinen svært høy der den trengs mest, det vil si i leddet, forklarer Witsø.
De første dagene og ukene etter operasjonen vil beintransplantatet skille ut store mengder antibiotika. Bare små mengder går over i blodbanen. Det betyr at faren for bivirkninger er liten.
Ønsker systematisk bruk
Witsø er blant de første som har forsket på denne typen infeksjonsforebygging. Hans forskning har også vakt en viss internasjonal interesse.
Som seksjonsoverlege ved St. Olavs Hospital har Witsø allerede tatt i bruk metoden på enkelte pasienter. Han påpeker at det ennå er for tidlig å si nøyaktig hvor mye impregneringsmetoden reduserer faren for infeksjon.
– Vi må følge pasientene over lengre tid, for en infeksjon kan komme lenge etter selve operasjonen. Men resultatene tyder på god effekt, sier Witsø, som håper metoden snart blir tatt i bruk systematisk også på andre norske sykehus.
