Kjapp kunnskap om kork

Norske forskere hjelper korkprodusentene rundt Middelhavet med å sjekke kvaliteten på barken.

Av Åse Dragland

SINTEF har deltatt i arbeidet med å lage et verktøy som kan måle kvalitet. Det kan gi korkprodusentene kjapt svar på om korken er klar til høsting og hvor mye av trærne dette gjelder. Verktøyet utprøves nå i laboratorier i Spania og Portugal, og erfaringene vil i etterkant lastes inn i en ikke-motorisert versjon som skal benyttes av bøndene ute i felten. Neste år skal den prøves ut ved innhøsting av bark.

– Brukeren får et mål på både porøsitet, fuktighet og tetthet og tykkelse av barken, forteller Geir Mathisen ved SINTEF. – Verktøyet er rett og slett en nål som presses inn i barken. En kraftsensor måler hvor stor kraft som må til, samt elektrisk lederevne i barken etterhvert som nålen trenger inn. Eiketrærne spares for unødvendig prøvetaking og flekking av bark – og eierne får bedre kontroll på produktet sitt.

Tålmodig famling i blinde

Spania og Portugal står for 80 prosent av all korkproduksjon i verden. Et stort og godt tre gir cirka 16 kvadratmeter kork. En bra produksjon i seg selv, men når det tar ca 50 år fra planting av tre til første flaskekork, kreves det tålmodighet.

Etter tretti år høster korkprodusentene den første korken. Kvaliteten på første gangs høsting er alltid dårlig, og denne korken kan bare brukes til f.eks. gulvbelegg og andre oppmalte og sammenlimte produkter som det betales dårlig for. Så må eieren vente ni år til neste gang korken kan tas ut. Først ved tredje gangs høsting, etter nye ni år, kan det forventes flaskekork-kvalitet på barken. Riktig tykkelse er også viktig: Barken må være tykkere enn tverrsnittet på en vinkork.

Fram til nå har vurdering av kork blitt betraktet som et håndverk. For å vurdere kvalitet og om barken er klar for innhøsting, blir prøver på 10×10 cm flekket av trærne. Man har ingen visshet om prøvene gir et riktig svar for alle trær i eikelunden. Heller ikke om all kork på et tre vil være lik. Og det er ingen god løsning å ta mange prøver. Treet forringes og kan i verste fall dø. Det nye verktøyet kan bli en god erstatter for et hådverk som har hatt en del usikkerhet innbygd – og som nå er i ferd med å dø ut. Ungdom er ikke interessert i å lære seg faget.

Verktøy

Det var via et EU-CRAFT-prosjekt at SINTEF fikk forespørsel om å delta i arbeidet med å lage et vertøy som kunne gi kunnskap om kork-råvaren. På det viset ville man oppnå høyest kvalitet til riktigst mulig pris. I dag har forskerne, i samarbeid med universitetene i Spania og Portugal og den norske bedriften Scansense, utviklet en motorisert laboratorieversjon av et måleverktøy for barkkvalitet. Det 2-årige prosjekt støttes av EU-kommisjonen.

Prosjektet rundt vinkorker og målinger har vakt stor interesse internasjonalt. Land som USA og Australia har smått om senn gått over til plastkorker siden det ikke drives korkdyrking her. Nå vil de tradisjonelle korkprodusentene i Sør-Europa vise at de tar kork seriøst og har forskning på sin side. I Spania er det til og med tatt doktorgrader på temaet.

– Man vet lite om hvordan plast vil påvirke vin, særlig ved lagring. Kork har man derimot lang tids erfaring med, sier Mathisen. – Denne kunnskapen vil man ikke gi slipp på.