Han gir hydrogen et ansikt

Tekst: Tore Hugubakken

Tidligere i år åpnet islendingene sin første offentlige fyllestasjon for hydrogen utenfor Reykjavik. Til fyllestasjonen på Reykjavik kommer det i slutten av 2003 en spesialdesignet hydrogendispenser.

Formgitt av produkdesigner Lars-Fredrik Forberg ved NTNU. (bildet)

Den islandske hovedstaden er med på et prosjekt hvor ti europeiske storbyer deltar. De har fyllestasjoner som skal drifte til sammen 30 hydrogendrevne busser. Island har tatt mål av seg til å bli verdens første hydrogensamfunn, med null utslipp av CO2 og klimagasser, og det er mange som ser fram til et samfunn der det er mulig å produsere og bruke energi som ikke forurenser og som er fornybar.

Bare et par måneder etter islendingene kom svenskene på banen. I september åpnet de sin første fyllestasjon i Malmö. I Norge lar imidlertid stasjonene vente på seg. Likevel er det mange her til lands som arbeider med de nye stasjonene. Norsk Hydro har levert flere

av dem til Europa.

Verken grell eller gloret

Det er ingen hvilken som helst oppgave Forberg har syslet med det siste året. Den nylig uteksaminerte sivilingeniøren ville i sin diplomoppgave ved NTNU gi hydrogen et ansikt. Mer konkret: lage en «hydrogenpumpe» – en hydrogendispenser – som skiller seg fra de andre driv stoffpumpene. For det nye drivstoffet er jo noe annet enn bensin.

Forbergs oppgave er en av de første som har gjort grundige studier på hvilket formuttrykk hydrogenprodukter skal ha i framtiden. Spørsmålet som har fulgt ham under hele prosessen, er: Hvilke designverdier skal framtidas fyllestasjoner og hydrogenprodukter kommunisere?

– En hydrogendispenser skal ikke kommunisere de samme verdiene som dagens bensinstasjoner med grelle neonlys, glorete farger og bensinlukt, men formidle miljøvennlighet og renhet gjennom bruk av rene materialer og farger, mener Forberg.

Bryter med tradisjonell design

Tradisjonell bensinpumpedesign har en stålplatekonstruksjon etter en stram, funksjonalistisk mal. De få naturgass- og hydrogendispensere som finnes, er ofte sterkt inspirert av denne malen. Forbergs dispenser bryter med dette formuttrykket. Han bruker en avrundet, elliptisk hovedform hvor ellipsens bue går igjen i de horisontale føringene i dispenserens frontdel.

Dispenserdesignen tar utgangspunkt i en verdianalyse basert på de positive verdiene hydrogenteknologien representerer.

– Vann er det eneste utslippet fra kjøretøy som går på hydrogengass. Vann er samtidig råstoffet i produksjonen av hydrogen. Dermed er det naturlig å la vann inngå som en del av dispenserens formuttrykk, sier Forberg. I dispenseren kommuniseres vannets renhet og naturlighet gjennom den blå fargen, de store, rene flatene på dispenserens ytre, og i bruken av glass. Dispenseren inneholder nemlig fire områder som er dekket av sandblåst, herdet og blått glass. Glasset er delvis gjennomsiktig slik at deler av den avanserte teknologien på innsiden kan skimtes gjennom det. I mørket vil lyset skinne gjennom dispenseren fra baksiden.

Støyfri tanking

Et hydrogenkjøretøy gir en stille kjøreopplevelse. En opplevd brukerfordel under fylling med dispenseren er det lave støynivået. En støyfri brukssituasjon forlenger den stille kjøreopplevelsen i hydrogenkjøretøyene, forklarer Forberg. Bilene og bussene inneholder brenselceller og elektromotorer med et lavere støynivå enn gamle dieselkjøretøyer.

En av de store utfordringene for Forberg har vært utformingen av hydrogenprodukter som noe sikkert. Folk flest har en oppfatning av hydrogen som svært eksplosivt og farlig. Hvordan kan sikkerhet kommuniseres gjennom design? Svaret på det ligger ifølge Forberg i en helhetlig fyllestasjonsdesign. Brukervennlige, rene, sikre og pålitelige produkter må være et ideal i designen av hver enkelt av fyllestasjonens delkomponenter – fra elektrolysøren, hvor hydrogenet blir laget, til dispenseren. Slik vil brukerens møte med hydrogen føles oversiktlig og trygt.

Designer og ingeniør

Forbergs bidrag har først og fremst vært å formgi det ytre dispenserhuset og brukergrensesnittet. Men i kraft av å være både formgiver og ingeniør, har han også konstruert rammeverket og gjort dispenseren klar for produksjon. Etter endt studium har han arbeidet med detaljering av designen og sendt tegninger til produksjon. Dispenseren er bygd på verkstedet til Norsk Hydros forskningssenter i Porsgrunn. Noen av delene må spesiallages av andre bedrifter.

Selve produktutviklingsprosessen startet med kartlegging av konkurrenter og eksisterende teknologi. Senere ble et 3D-konstruksjonsprogram benyttet som verktøy. De ferdige tegningene fra Forberg ble matet rett inn i maskiner for stansing og for laserskjæring av stålplatene som dispenseren er laget av. Brukervennlighet og funksjonalitet har vært sentrale begreper underveis i arbeidet, og designforslaget inneholder også en layout av grensesnittet – det vil si pistol, skjerm og betjeningsknapper.

Under høyt trykk

Dispenseren brukes på samme måte som en vanlig bensinpumpe, men siden hydrogenet er en gass under høyt trykk, er brukerkomponentene solide og tunge. Gjennom brukeranalyse og brukertesting har Forberg tatt hensyn til ergonomi og sikkerhet for brukeren.

Under arbeidet med detaljeringen av dispenseren har Forberg også vært med på å arrangere og visualisere via 3D sammensetningen av dispenserens indre komponenter, det vil si ventiler, trykkindikatorer og lignende.

I første omgang skal en dispenser tas i bruk på Islandsstasjonen for en prøveperiode for bussene, men Forberg tror dette kan være starten på en ny, norsk satsing innenfor utvikling av hydrogenfyllestasjoner. Og aller helst håper han at design vil få en framtredende plass når Norge om noen år kanskje får den første offentlige fyllestasjonen.