Dra til skogs!

Hadde norske myndigheter satset like mye penger på bioenergi som på vindkraft, hadde vi vært uten energiproblemer her til lands.

Av Christina B. Winge

Det er brannfakkelen forskningssjef Inge Gran og forsker Morten Grønli ved SINTEF Energiforsk-ning kaster ut i det kalde vinter-Norge. I fjor spådde de to forskerne energikrise innen få år, og mye tyder på at de vil få rett.

Nå vil de overbevise oss om at rett satsing på bioenergi kan avverge det hele på miljøvennlig vis. I tillegg kan det slanke strømregninga di kraftig.

Stort potensial

Våre nordiske naboer har nemlig klart det – i Sverige og Finland er det energi fra ved, flis, pellets og briketter som holder hus og hytter varme. Elektrisiteten brukes til formål som trenger strøm.

I energispørsmål benytter vi begrepet terrawattimer (TWh). En TWh tilsvarer energien i 125 millioner liter fyringsolje. Dette er litt vanskelig å forestille seg, for enkelhets skyld kan vi kalle det for energikvoter:

– I de nordiske landene hentes det årlig ut ca. 213 energikvoter fra bioenergi. Her hjemme er den totale strømproduksjonen ca 122 slike kvoter (2001). Nesten alt kommer fra vannkraft. Med andre ord er potensialet for bioenergi kjempestort i Norge, sier Inge Gran.

Problemet er bare at ikke skjønte at vi trenger den, før nå. Norske myndigheter viser stor vilje til å tenke alternativ energi, men så langt har de ikke prioritert satsinga på den fornybare energikilden som vi har mest av, nemlig bioenergi, mener SINTEF-forskerne og viser til sammenligning den drøye milliarden som er brukt på vindkraft.

– Til tross for satsinga dekker vindkraft under to prosent av vårt totale energiforbruk, selv etter at de vindparkene som nå ligger på tegnebordet, er realisert. Nå er det på tide å bygge opp en infrastruktur for vannbåren varme med tanke på bioenergi, oppfordrer de to.

Kan konkurrere

Så mye som 70 prosent av boligoppvarmingen i Norge skjer ved hjelp av elektrisitet. Det er her sparepotensialet ligger: Bioenergi egner seg svært godt til oppvarming.

Morten Grønli er SINTEF-forsker og har viet store deler av sin karriere til bioenergi:

– Pellets, briketter og flis er miljøvennlige fyringsalternativer vi har god tilgang på også i Norge. Dette produseres av biprodukter fra trevarebransjen, av rivningsmateriale og paller, for å nevne noe. I tillegg kan vi brenne organisk avfall på miljøvennlig vis. Til sammen kan dette bli den viktigste fornybare energikilden i Norden, mener han.

Miljøfordeler

I en brukbar vedovn utnytter du 80 prosent av energien. Men vil du lage strøm av veden klarer du bare 40 prosent selv med meget avansert teknologi. Altså er vedfyring er en svært effektiv måte å utnytte energien i trevirket, forklarer forskerne (f.v.) Edvard Karlsvik, Inge Gran og Morten Grønli ved SINTEF.

I en brukbar vedovn utnytter du 80 prosent av energien. Men vil du lage strøm av veden klarer du bare 40 prosent selv med meget avansert teknologi. Altså er vedfyring er en svært effektiv måte å utnytte energien i trevirket, forklarer forskerne (f.v.) Edvard Karlsvik, Inge Gran og Morten Grønli ved SINTEF.

Direktør ved Norges største biobrenselanlegg på Marienborg i Trondheim, Egil Evensen, er enig:

– Fordelen med bioenergi er at potensialet er så stort. Så lenge tilveksten i norske skoger større enn uttaket av trær, har skogen godt av at vi høster av den.

På Marienborg produseres varme til 2000 husstander, St. Olavs Hospital, store deler av Midtbyen, og Gløshaugen. Kilometervis med isolerte rør frakter det 100 grader varme vannet rundt til abonnentene. Når vannet etter hvert returnerer til Marienborg, har det sunket til 60 grader, og det er tid for ny oppvarming før vannet igjen sendes ut av anlegget og inn i radiatorer og vannrør i kontorer, sykehus og hjem. Det hele går av seg selv; et samlebånd mater fyrrommet med det som trengs av brensel for å holde kjelen på kokepunktet. Ut av anlegget kommer varmt vann og nesten ingen utslipp:

Det hele er forbilledlig rent takket være et moderne filter som renser svevestøvet som anlegget produserer.

Klimagevinsten ved å fyre med biobrensel er også stor: Om de samme husene fikk sin varme fra oljefyr, hadde det medført CO2-utslipp på hele 10.000 tonn.

Det betyr i samfunnsøkonomisk sammenheng besparelser på 3.5 millioner kroner. Og prisen konkurrerer lett med dagens strømpriser.

Gode strategier

Nå fyrer nordmenn med ved som aldri før. Ifølge enkelte forhandlere økte vedsalget med 50 prosent i november i fjor.

– Stemmer dette, tilsvarer det 3 TWh, det er det samme som hele vindkraftproduksjonen i Norge, inklusive de planlagte vindparkene vil gi av ekstra energi, sier Norges største vedfyringsekspert, Edvard Karlsvik ved SINTEF.

Nå er det viktig at også byggherrer, entreprenører og arkitekter tar forbrukernes energiforbruk på alvor og legger til rette for alternativ energi som oppvarmingskilde. Karlsvik mener at satsing på biobrensel er riktig, men at utbygging av en infrastruktur som gjør vannbåren varme til folkets energifavoritt, vil ta lang tid.

– I mellomtida trenger vi noen strategier for å gjøre fyring så miljøvennlig som mulig. For selv om CO2-problemet er fraværende når det gjelder ved som varmekilde, er svevestøv et klart problem i byer og tettsteder. Faktisk kan støvet fra vedfyring være et langt større problem enn svevestøv fra piggdekk på kalde dager, hevder forskeren og viser til beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

– Problemet er at vi har for mange gamle vedovner. Med fyring i moderne vedovner reduseres svevestøvet til langt under halvparten av det en gammeldags vedovn produserer, og forsøk viser at over 80 prosent av avgassene kan forbrennes med ny fyringsteknologi, sier han.

Men alt håp er slett ikke ute for den gammeldagse, men dekorative koksovnen med krone på toppen: Med enkle grep og riktig fyring kan man også få den til å brenne betraktelig renere.

– Det vi må gjøre er å feste et lite “rensesystem” i brennkammeret. Rensesystemet fjerner de farlige gassene ovnen ellers ville ha sluppet ut.

Hybrid framtidsovn

Karlsvik vil også ha flere til å fyre med biopellets. Pelletsovner brenner rent og har den fordelen at de kontinuerlig mater seg selv. En slik ovn kan kobles til termostat som sørger for både nattsenking og behagelig stuetemperatur når man kommer fra jobb. Men fordi mange har gratis ved og fordi pelletsovnene i dag er nesten dobbelt så dyre som en vanlig vedovn, er ikke markedet for pelletsovner stort i Norge.

– Det aller beste hadde vært å utvikle en ovn som kan brenne både vanlig ved og biopellets. Da kan man brenne det man ønsker og dra nytte av enten termostatstyrt biovarme eller billig ved, sier Edvard. På den måten vil også prisen på pelletsovnene etter hvert bli lavere fordi de vil selge til adskillig flere: At investeringskostnaden er relativt høy, gjør at fyring med biopellets er lønnsomt for større bygg. Da får flere glede av varmen – og på den måten blir varmeprisen redusert en god del.

Friere marked

Om myndighetene virkelig legger forholdene til rette for bioenergi i Norge, har vi mer enn nok energi. Det som skal til, er å bygge ut ledningsnett for vannbåren varme og gi støtte til husstander og næringsbygg som vil satse på biobrensel, er forskernes klare melding ut. Dessuten vil det gi deg og meg større frihet til å handle varme til den som kan gi deg varen til lavest pris. Noe å tenke på?