Ler vi oss i hjel?

I to omganger har Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) samlet inn materiale om nordtrøndernes levekår, vaner og sykdomsplager. Blodtrykk, diabetes, vekt og sans for humor er noen av opplysningene som har funnet veien inn i forskernes databaser.

I dødsårsaksregistret ligger opplysninger fra alle nordmenns dødsattester. Forskerne har allerede brukt registret i enkelte delprosjekter fra HUNT 1, men har måttet søke for hver gang.

Med den nye konsesjonen på kobling til registeret, kan HUNT nå forske enda mer på hva nordtrønderne dør av. Eller motsatt; hvis en person fortsatt lever, hvilke helsebringende faktorer kan man spore i HUNTs database? Er det virkelig slik at en god latter forlenger livet?

Spennende koblinger

I løpet av høsten eller vinteren settes det store humorprosjektet i gang. I spørreskjemaet som ble brukt i den siste helseundersøkelsen, ble deltakerne spurt om de ser på seg selv som muntre personer, og om de er raske til å oppfatte humoristiske poeng. Så kan kanskje forskerne endelig slå fast om det er den som ler sist som ler best.

– Registeret åpner for svært interessante forskningsmuligheter, så dette er veldig verdifullt for oss. Vi kan finne ut mer om hvorfor noen lever lenge, mens andre dør for tidlig, sier Jostein Holmen, daglig leder ved HUNT Forskningssenter.

Seks år gir statistisk styrke

Den første HUNT-undersøkelsen ble avsluttet i 1986, mens den siste ble avsluttet i 1997. Holmen påpeker at jo lengre tid som går, jo mer aktuelt blir det å bruke dødsårsaksregisteret.

– For å kunne si noe om risikoen for å dø av en bestemt type kreft, må vi ha mange nok tilfeller til at det gir statistisk styrke. Nå har det gått seks år siden den siste undersøkelsen ble avsluttet, og det begynner å bli riktig tid for å forske på dødsårsak blant deltakerne, mener professoren.

Vekt og dødsrisiko

En rekke prosjekter ligger og venter på at registeret skal kunne tas i bruk. HUNT har interessert seg spesielt for de store folkesykdommene, som hjertesykdom og diabetes. Noe av det første forskerne vil se på, er sammenhengen mellom vektendring og dødsrisiko.

– Både i HUNT 1 og HUNT 2 ble vekt og høyde på rundt 46 000 nordtrønderne målt. Hvis vi tar utgangspunkt i de som holdt en stabil vekt og de som gikk opp eller ned, og sammenholder det med dødsårsaksregisteret, kan vi si om det er en økt dødsrisiko i noen av gruppene, og hva de eventuelt har dødd av, forklarer Holmen.

HUNT 3 på trappene

Planleggingen av HUNT 3 er allerede godt i gang. 16 faggrupper og rundt 150 forskere har ifølge Holmen jobbet intenst det siste året for å finne ut hva de vil bruke HUNT 3 til. Over 100 prosjektforslag om alt fra molekylærbiologi til klinisk medisin og etikk vurderes akkurat nå.

– Målet er å begynne innsamlingen innen 2006, sier Holmen.

• Se også HUNTs nettsider