Møller i laber bris

Tekst: Christina B. Winge

SMØLA:

For tre år siden ga 2500 smølværinger et viktig ja til Statkraft. Kraftgiganten fikk tillatelse til å sette opp en av verdens største vindparker på øya som fra før av huser storslått natur og en svært aktiv havørnbestand. Nå ruver tjue høyteknologiske vindmøller 76 meter over bakken sørøst for tettstedet Dyrnes. Planen er at vindparken skal utvides med 55 giganter innen 2005. Også de er velkomne i den tradisjonsrike fiskerikommunen. Det viser en spørreundersøkelse gjennomført både før og etter første byggetrinn. De fleste begrunner dette med at møllene skal rigges ned etter 25 år, og at de ikke vil etterlate varige spor i naturen.

– Hvem vet hvilke energikilder vi har om tjuefem år? Ved å velge vind som energikilde kan vi med god samvittighet la Smøla gå i arv til kommende generasjoner. Det er viktigere enn at vi av og til ser vindmøllene i horisonten, sier jordbrukssjefen i kommunen til Gemini. – Dessuten er møllene er med på å profilere Smøla som en framtidsrettet og miljøvennlig energikommune, mener han.

Jeg snakker med mange. Rådmannen. Resepsjonisten på kommunesenteret. Dama i kassen på samvirkelaget. Pensjonisten på kafeen. Alle hilser vindkrafta velkommen. Bortsett fra ornitologene, som gjerne hadde sett at parken ble lagt lenger unna havørna sitt hekkeområde. Selv må jeg tilstå at førsteinntrykket av de summende kjempene er bedre enn jeg hadde fryktet – for både øye og øre.

Fakta om vind

• En vindmølle på 2 MW kan forsyne 300 norske husstander med den elektrisiteten de trenger. Vindparken på Smøla vil årlig gi nok energi til 6000 husstander (120 GWh).
• På åttitallet lå kostnaden pr. kWh strøm fra vind på en drøy krone. Kostnaden for ny vindkraft ligger i dag på ned mot 25 øre pr. kWh. Innen 2010 for ventes kostnaden å ligge på under 20 øre. Myndig-hetenes mål er 3 TWh vindkraft i år 2010. Dette vil kreve et areal på ca. 100 km2 tilsvarende 0.03 prosent av vårt landareal. I Danmark «opptar» installert vindkraft til sammenlikning ca. 0.57 prosent av landarealet.
• 3 TWh vindkraft vil spare årlig utslipp av ca 2 millioner tonn CO2 når det antas at vindkraften fortrenger produksjon fra kullkraftverk.
• Vindkraft forurenser ikke, de fleste materialene i en vindmølle kan resirkuleres. Et vindkraftverk kan fjernes uten å etterlate synlige spor i naturen.

Monner det?

Ti mil øst for Smøla, på Gløshaugen i Trondheim, jobber mange av

landets ledende energiforskere, omtrent 200 i tallet. Bare et fåtall av disse jobber med vindforskning, til tross for at Norge ligger på ressurstoppen når det gjelder utnyttbar vindkraft. I Norge er det vannkrafta som dominerer forskningsbildet på energifronten.

Det politiske målet for vindkraft er heller ikke spesielt spenstig: I år 2010 skal vinden gi oss 3 TWh. Det tilsvarer mindre enn 2,5 prosent av vårt årlige elforbruk.

– Et for slapt mål for et land som huser både kunnskap, teknologi og enorme vindressurser. Olje- og energiministerens mål om å nå 3 TWh el. fra vindkraft er altfor beskjedent, mener vindforsker ved SINTEF, John Olav Tande.

Mer og billigere

På verdensbasis er nemlig vindkraft den raskest økende energikilden. I løpet av de fire siste årene har mengden installert vindkraft doblet seg, og kostnaden sunket med nesten 20 prosent. En utvikling internasjonale forskere mener vil fortsette. (Kilde: Windpower Monthly, January 2003.) Nå satser Tyskland og Spania stort på den rene energikilden vind, til tross for at vinden blåser langt sjeldnere og svakere på de trakter enn i Norge. Grunnen til at møllene vinner terreng i Europa, er satsing på forskningsaktivitet og utvikling av industri i kjølvannet av vindkraft. I løpet av de siste fem årene har det skjedd svært mye på teknologifronten – derfor vil den ferdige vindparken på Smøla produsere like mye energi som et Altakraftverk. Det er i hovedsak teknologi knyttet til størrelse og effekt på møllene som gjør at de nå vinner mer plass i energibildet.

Entusiastene kommer…

Vindkrafta monner – og vil snart konkurrere med andre kraftkilder på pris. Det er energiforsker John Olav Tandes klare prognose for norsk vindkraft. Han begrunner sitt standpunkt med fakta:

– Vår geografiske beliggenhet og lange kystsone gjør oss til et av landene i Europa med størst tilgang på vind. Ifølge NVEs nettsider (Norges vassdrags- og energidirektorat, www.nve.no) er det teoretiske potensialet på over 1000 TWh per år. Det er mer enn åtte ganger vårt årlige elforbruk!

Dessuten er vindkraft ideell i kombinasjon med vannkraft. Om vinteren regner det minst og blåser mest. Derfor har Norge svært gode forutsetninger for å utnytte vindkraft i stor skala.

– Vi bør også benytte sjansen til å utvikle norsk kompetanse og industri innenfor vindkraft. Dette kan gi mange nye arbeidsplasser, sier Tande.

EFFEKT I MÅLTALL

Effekt måles i W (watt):
1 kW (kilowatt)=1000 W, 1 MW (megawatt) =1000 kW, 1 GW (gigawatt) =1000 MW

Energi måles i Wh (wattime):
1 TWh (terrawatttime)= 1000 GWh = 1 000 000 MWh = 1 milliard kWh

1 kWh er f.eks. like mye energi som en ovn som står på 1000 W vil bruke på en time. En norsk husstand har normalt et elektrisitetsforbruk på omkring
20 000-25 000kWh i året

Men huff så stygge?

I dag er det i hovedsak energieffektivitet som bestemmer utforminga av et vindkraftverk. Men skal vi bruke kysten vår til vindkraft i stor skala, bør vi ta utformingen av disse kraftverkene seriøst. Arkitektprofessor Elin Corneil ved NTNU er en av de som liker den rene energien vindmøllene gir, men i likhet med en del motstandere er hun skeptisk til utforminga av norske vindparker. Derfor har hun like godt satt landets ledende arkitektstudenter på saken:

For et år siden ble utforming av vindparker delpensum på arkitektstudiet ved NTNU, takket være professoren. Men hun holder seg ikke til landskapsmodeller på datamaskinen i undervisningen. Corneil tar studentene med ut til den forblåste Trøndelagskysten. Målet er å gi dem et mest mulig realistisk bilde av hvordan vindkrafta griper inn i landskapet. Her fotograferes, tegnes og modelleres det under åpen himmel.

– Vi har til og med brukt store mengder hvite, oppblåsbare plasthylser som opprinnelig brukes som emballasje. Når vi blåser dem opp til høye tårn, kan vi lettere visualisere hvordan en vindpark best kan formgis på det aktuelle stedet – i pakt med landskap og naturkrefter, forklarer Elin Corneil.

Nå ønsker hun å samarbeide med vindkraftforskerne i Trondheim. Målet er å tilpasse vindkraftverk i naturen på en måte som også ivaretar estetikken.

– Vi må skape et fagmiljø som ivaretar det visuelle aspektet med vindparker i norsk landskap, sier Corneil, som selv bor på Hitra, en av øyene som snart vil få sine første vindturbiner. Hun vil jobbe for at estetikken, både når det gjelder forming og plasseringa av møllene, blir avgjørende under planlegging av slike kraftverk. Derfor etterlyser hun klare retningslinjer for hvordan de hvite tårnene bør plasseres i terrenget. Det støtter vindkraftforskerne ved SINTEF henne i.

I siget

Per i dag er rundt førti vindparker under prosjektering her til lands. De fleste ligger i Midt-Norge (Smøla, Hitra, Frøya, Bjugn, Åfjord, Roan, Næræøy og Vikna) og i Finnmark (Hammerfest, Havøygavlen, Magerøya, Skjøtningeberg, Kjøllefjord, Berlevåg, Eliastoppen, Båtsfjord, Domen, Skallhalsen og Bugøynes). Til sammen vil disse parkene omtrent nå målet om 3TWh strømproduksjon fra vind. Og det hele sju år tidligere enn det Einar Steensnæs har satt som mål.

Sammen har NTNU, IFE (Institutt for energiteknikk) og SINTEF startet et nasjonalt kompetansesenter for vindkraft. Senteret, som ligger i Bjugn utenfor Trondheim, vil inneholde både en teststasjon og et forskningslaboratorium.

Stasjonen skal bestå av tre vindmøller, og en av disse bygges som en såkalt skalamodell av et vindkraftverk. Dette er en nedskalert vindturbin på 50 KW som skal fungere som forskningslaboratorium. Turbinen skal utstyres med det meste av teknisk utstyr, slik at forskerne kan måle vind i alle retninger og observere hvordan turbinen omformer denne til elektrisk strøm. Teststasjonen skal også utføre prøving av turbiner og annet teknisk utstyr knyttet til vindkraftverk. Her kan altså turbinprodusenter fra hele verden få testet sine konstruksjoner i praksis.

«Med å velge vind som energikilde kan vi med god samvittighet la Smøla gå i arv til kommende generasjoner. Det er viktigere enn at vi av og til ser vindmøllene i horisonten.»

Norsk eksportvare

Vår industrielle spisskompetanse innenfor både skipsbygging og materialproduksjon er skreddersydd for produksjon av vindkraftverk, mener forskerne i Trondheim.

Allerede i dag eksporterer norsk industri for 345 millioner kroner til vindkraftindustrien, men potensialet er trolig langt større: I Norge lager Kristiansands Jernstøperi turbin-nav og andre store støpedeler til vindmøller, mens norske Devold AMT har 50 prosent av verdensmarkedet på glassfibermattene som benyttes i rotorbladene. Nystartede Umoe Ryving i Mandal fabrikkerer rotorblad.

Nylig ble en av verdens største vindmøller montert på Hundhammerfjellet i Nord-Trøndelag. Dette er et norsk produkt, designet og produsert av norsk-svenske ScanWind som leverer egenproduserte vindturbiner. Daglig leder Torolf Pettersen forteller at bedriften har satt seg et mål de er alene om: De skal tilby markedet vindkraftverk til konkurransedyktig pris uten hjelp av subsidier. Og de ser ut til å lykkes: I dag har bedriften 20 ansatte og 15 nye møller befinner seg på tegneblokka.

El-nettet det svake ledd

Selv om vi kan produsere våre egne vindmøller og selv om det blåser mer på norskekysten enn de fleste andre steder, kan vi ikke installere vindkraftverk på hver holme. Siden en vindturbin leverer kraft rett inn på nettet, og bare når det blåser, krever dette et helt annet distribusjonsnett enn det vi har for strøm, som ble dimensjonert i grisgrendte strøk for femti år siden. Dersom de planlagte vindparkene i Finnmark realiseres, vil ikke elforsyningsnettet tåle påkjenningen.

En av forskernes utfordringer er derfor å finne tekniske løsninger på hvordan man kan få «kamelen gjennom nåløyet» uten å bygge nye overføringslinjer.

I Danmark har man valgt å legge nye vindparker i havet. Det er foreløpig ingen løsning for norske forhold, ifølge forskerne på SINTEF. Til det vil fundamenteringen bli så kostbar at strømmen ikke vil konkurrere på pris. Dessuten har vi plass nok på land.

For Norge gjelder det altså å satse på vindkraft på land og på forskning som gjør det mulig å transportere kraft fra vindgigantene inn på et eksisterende kraftnett.