Redder kulturminner i Kabul

I Afghanistan har bomber, dynamitt og tidens tann tært hardt på uerstattelige kulturminner – og på afghanernes identitet.

Av Lisa Olstad

Det siste hundreåret har fart stygt med Afghanistan, dette fattige fjellandet mellom øst og vest. Okkupasjon, kriger og stammefeider har utarmet både land og folk. Og mye av det bomber og granater ikke har lagt i grus, har afghanerne selv klart å ødelegge – mest gjennom borgerkrigen i 1990-årene. Noen ganger likevel ved bevisst vandalisme – som da Taliban-regimet sprengte de nesten to tusen år gamle Buddha-statuene i Bamiyan-dalen i lufta.

Andre ganger fordi innbyggerne har manglet den kunnskapen, de pengene, de materialene og de kreftene som trengs for å verne ei fortid mot nåtidas bruk – og mot naturkreftene. Nå er det satt i gang en aksjon for å bringe noen av hovedstaden Kabuls kulturminner tilbake til det de en gang var. – Det er også en aksjon for å finne tilbake til historiske røtter, og gjenoppbygge afghanernes identitet, sier Amund Sinding-Larsen. Han er arkitekt, seniorrådgiver i Statsbygg og doktorgradsstipendiat ved NTNU – og eneste nordmann i Aga Khan-stiftelsens prosjekt for revitalisering av Kabul.

Timur Shah levde i siste halvdel av 1700-tallet. I 1817 ble det reist et mausoleum over ham, et praktbygg i timur-persisk stil. Det er ett av Kabuls svært få gjenværende monumentalbygg, og trenger sårt til istandsetting. Foto: Amund Sinding-Larsen

Timur Shah levde i siste halvdel av 1700-tallet. I 1817 ble det reist et mausoleum over ham, et praktbygg i timur-persisk stil. Det er ett av Kabuls svært få gjenværende monumentalbygg, og trenger sårt til istandsetting. Foto: Amund Sinding-Larsen

Historiske byer

The Aga Khan Trust for Culture (AKTC) er en stiftelse som setter store beløp inn i prosjekter for å revitalisere kultur, økonomi og utvikling av lokalsamfunn i muslimske land. I vinter besluttet stiftelsen å støtte flere rehabiliteringsprosjekter i Kabul by: et mausoleum fra 1817, et historisk hageanlegg fra 1500-tallet, og gamlebyen. Flere millioner amerikanske dollar skal brukes på dette de nærmeste årene. AKTC er den første organisasjonen som går inn på dette feltet i Afghanistan.

Prosjektet drives i hovedsak av lokale team, påplusset stiftelsens engelske koordinator og en håndfull utenlandske rådgivere.

En av disse er altså Amund Sinding-Larsen. Han har befattet seg med historiske byer verden over i nesten tretti år, og har de siste ti årene vært rådgiver for AKTC i saker som angår historisk bebyggelse.

– Det handler om hvordan vi ved å sikre fortsatt eller ny bruk av tradisjonell bebyggelse og kulturarv på stedet, kan støtte utviklingen av nødvendig kompetanse i lokalsamfunnet. Mange av disse samfunnene er jo preget av sterke endringskrefter, fra økonomisk vekst til krig og fraflytting, og har liten erfaring i selv å ta del i samfunnsprosessene, forklarer han.

Bagh-e-Babur skriver seg fra 1500-tallet, anlagt som en tradisjonell islamsk hage, et bilde på paradis, med vakre bygninger, hager og vannanlegg. Den ble kraftig ødelagt under borgerkrigen. Foto: Amund Sinding-Larsen

Bagh-e-Babur skriver seg fra 1500-tallet, anlagt som en tradisjonell islamsk hage, et bilde på paradis, med vakre bygninger, hager og vannanlegg. Den ble kraftig ødelagt under borgerkrigen. Foto: Amund Sinding-Larsen

– Denne gangen i Kabul har AKTC bl.a. valgt ut Timur Shah-mausoleet som

prosjekt, en hvelvet murkonstruksjon med masse problemer. Derfor fikk jeg på arbeidsreisen i juli 2002 heldigvis med Svein Bjørberg, en av våre fremste

bygningsingeniører, professor II ved NTNU og til daglig seniorrådgiver i

Multiconsult, forteller Sinding-Larsen.

Tankekors

For en arkitekt har Afghanistan mye å by på, der det ligger i skjæringspunktet mellom øst og vest. Det har vært både buddhistisk, hinduistisk og muslimsk, og har vært regjert av så vel indiske moguler som ville mongoler og persiske konger, i tillegg til periodene de sterke stammene har kjempet om styret seg imellom.

Vi må heller ikke glemme den europeiske innflytelsen fra det 19. århundret – spesielt ved det store britiske India – og fra nyere tid.

Arkitekturen speiler alt dette og mer til. Men befolkningen i et utfattig, krigsherjet land har ikke alltid like mye tålmodighet med utenlandske forståsegpåere. Den er vant til å måtte ordne det aller nødvendigste med et minimum av ressurser – og mange ville nok like gjerne ha jevnet de gamle bygningene med jorda og fått på plass noe nytt og moderne. Dessuten er det slett ikke så greit å rydde opp i virvaret med hvem som egentlig eier hva.

– Kulturvern i Vesten er nok ofte for solskinn å regne, sammenliknet med i Afghanistan, innrømmer Sinding-Larsen. – Den politiske viljen er nok til stede, men bare så lenge vernet ikke går ut over andre prioriteringer. Men AKTC har fått vide fullmakter, og arbeider ofte på tvers av afghanske departementer og direktorater, noe arkitekten ser som en styrke – og som et tankekors.

– Et annet tankekors, når det gjelder gamlebyen, er i hvilken grad vi bevarer og hvor mye nytt vi introduserer i den gamle bystrukturen. Det finnes aldri en lett og rett linje i slikt arbeid, aldri et «riktig» svar. Det er også helt umulig å gjennomføre slike prosjekter uten å engasjere lokalsamfunnet i arbeidet, sier han. – Uten lokal medvirkning og eierskap av det som skal oppnås, får ikke tiltakene noe varig virkning sier Amund Sinding-Larsen.