Hjelp til selvhjelp

Av Tora Saltnes

Et stabilt Balkan er noe hele verden ser seg tjent med. Flere land og frivillige organisasjoner har engasjert seg for å hjelpe. Det norske Utenriksdepartementet bidrar blant annet ved å finansiere et SINTEF-prosjekt for kapasitetsbygging i Makedonia, – en hjelp til selvhjelp. Prosjektet SME-ART skal bygge opp Makedonias egen evne til å håndtere utfordringene som følger med når landet skal tilpasse seg Europa. Bedriftene skal lære å bli markedsøkonomisk innrettet. De må også kunne støtte seg på kunnskap fra universitetsmiljøene. Dermed er det nødvendig at universitetsmiljøene legger planøkonomisk tankegods og gammeldagse teorier bak seg, slik at de kan bidra med den kunnskapen næringslivet har behov for.

– Akademikerne i Makedonia er teoretisk dyktige. Men de har svært liten erfaring med “case-studies” og praktisk jobbing i bedriftene. Det er noe vi vil prøve å innføre gjennom prosjektet, forklarer seniorrådgiver Morten Westvik ved SINTEF.

Ønsker raske resultater

For å oppnå resultater raskt, har SINTEF fått med seg unge vitenskapelig ansatte fra fire akademiske miljøer ved to universiteter. De skal ta med seg nye tanker inn i undervisningen på universitetene. Det er også ansatt en lokal koordinator for prosjektet.

– Vi har ansvar for at bedriftene har fordeler av denne brobyggingsprosessen. Det gjør de ved at akademisk kunnskap kommer til praktisk nytte for dem, og ved å få gode forbindelser både med hverandre og med akademikerne, sier Westvik. En tilleggsdimensjon er å finne muligheter for samarbeid mellom makedonske og norske bedrifter som kan bli lønnsomt for begge parter. Såkalt “matchmaking” er viktig både i arbeidet med kapasitetsbygging i bedriftene og for raskere økonomisk vekst for landet.

Bygger støtteapparat

SME-ART-prosjektet vil fungere som en edderkopp som spinner et nett av forbindelser. De forskjellige universitetsmiljøene må knyttes sammen, for universitetene har ikke tradisjoner for å jobbe tverrfaglig. Samtidig trenges et nett mellom disse fagmiljøene og de små og mellomstore bedriftene. Nettverket må inkludere opplæringstilbud spesielt tilpasset kapasitetsbygging. I tillegg ønsker man å bygge opp et støtteapparat som kan hjelpe næringslivet å utnytte de akademiske ressursene – noe lignende som de brukerstyrte prosjektene Norges forskningsråd gir støtte til i Norge.

I Makedonia defineres små og mellomstore bedrifter ved at de har 250 ansatte eller mindre. SINTEF har involvert seks bedrifter i SME-ART- prosjektet. De driver med tekstiler, elektronikk, elektromekanikk, strømmålere, produksjon av vinduer og smijernsporter, næringsmidler og kuldeteknikk. – Bedriftene dekker hele Makedonia både geografisk og etnisk – noe som var en forutsetning for UD som finansiør, forteller Westvik, som ikke utelukker muligheten for at noen av bedriftene kan knytte lønnsomme forbindelser med norske selskaper.

Rollen forplikter

Når SINTEF tar rollen som samfunnsbygger på Balkan, vet forskerne at det forplikter.

– Vi må finne løsninger som er til beste for landet. Det er mange aktører på banen. Og vi ønsker å se helheten – fra teknologi og økonomi til produksjon og marked, sier Morten Westvik. Han understreker at den norske ambassaden i Makedonia har vært en viktig medspiller i prosjektet, og at SINTEF har god dialog med ledelsen i landet, blant annet gjennom møter med den makedonske visestatsministeren.