Langsom og stolt av det

Myten sier at vi trøndere er trege. Det er helt feil. Bak ordknappheten, tankefullheten, tiltaksløsheten, barten og hockeysveisen vil du finne at vi ikke er trege, men bare litt langsomme av oss. Det er ingen diagnose, men en egenart som vi bør være stolt av. Tross alt ville verden vært en mye fredeligere plass hvis alle var som oss. Kruttet ville nemlig ikke vært oppfunnet. (Sitat: psykologiprofessor Arnulf Kolstad.)

Egentlig er vi trendy. I all vår initiativløse middelmådighet har vi aldri oppdaget at vår plass i livets krabbefelt har et stort kulturelt og økonomisk potensial. Men det har noen smarte italienere gjort. For tretten år siden startet de organisasjonen «Slow Food» som ivaretar og markedsfører lokale mattradisjoner, og i 2000 dannet de «Slow Cities». Denne sammenslutningen teller i dag 33 byer. Flesteparten ligger i Italia, men Levanger i Nord-Trøndelag har som første nordiske by søkt om å bli medlem. Og nordisk Slow City-minister Hans-Fredrik Donjem (som tilfeldigvis også er næringsdirektør i Levanger) ønsker å få NTNU med i de langsommes selskap.

Forslaget er genialt. Vi NTNU-ere kan ufortrødent leve livet videre i 30-sonen, mens vi dag for dag bygger opp universitetet som langsom merkevare. Langsomheten tilhører jo vår egenart. Arbeidsplassen vår er tuftet på tankene til over to tusen år gamle filosofer og humboldtske idealer fra tidlig 1800-tall.

Hvorfor kan ikke universitetet være et pustehull for alle med en trøndersk-

akademisk livsanskuelse? For tilværelsen har sine begrensinger, og vi kan ikke

være overalt samtidig, selv om internettmyten forteller oss det motsatte. I framtiden vil «god tid» bli mye mer verdifullt for oss enn firmabil og vaskehjelp. Her kan NTNU rett og slett bli et internasjonalt kraftsenter for langsomhet. Vi kan tilby kurs, konferanser, workshops og TV-dokusåper om kunsten å drive med på livets elv uten å stritte imot. Rett utenfor campus har vi jo en hel landsdel av kompetente kursledere å ta av.

Førsteamanuensis Hein B. Bjerck ved Vitenskapsmuseet har skjønt poenget. I tidsskriftet «Spor» foreslår han å frede museet for forandringer. Museets eget kulturlandskap representerer mer enn femti år skiftende syn på kunnskap og formidling. Mange ønsker å erstatte de støvete glassmontrene med moderne «hands on science». Men Bjerck påpeker at en godt voksen trondhjemmer som i dag tar seg en tur innom museet, kan gjenoppleve seg selv som niåring på skolebesøk samme sted. Den eneste forandring er at den utstoppede laksen har blitt noe blassere. Men den besøkende vil oppleve at det er han som har forandret seg.

Forslaget går selvsagt på tvers av kravene i «Kvalitetsreformen» der alt handler om å gjøre utdanningen raskere, bedre og billigere. Men Kristin Clemet og Trond Giske (eneste nålevende ikke-langsomme trønder) er tross alt bare to, og vi trøndere er en kvart million. Og vi bygger vår eksistens på flere hundre ledd med oppmagasinert langsomt arvemateriale.

Et Slow University vil være et uttrykk for karakter og annerledeshet. Om du er skaptrønder eller ekte vare: Har du hatt tid til å lese helt hit, tipper jeg at du i en krok av ditt hjerte er enig med meg. I våre dager lengter folk flest etter et roligere tempo, og her bør NTNU ha mot og rom til å la tausheten, ordknappheten og tankefullheten blomstre.

NTNUs nye logo blir en snegl i solnedgang.

Jan Erik Kaarø