Fri nettdebatt – ikke for pyser

Debatter på Internett kan noen ganger være nesten krigerske i formen. Derfor velger mange å være bare tilhørere. De som kritiserer den aggressive tonen, får gjerne beskjed om at de er litt «tantete».

Diskusjonsgrupper på Internett skal være fri for all sensur. Åpenhet og frihet er nøkkelbegreper for denne typen kommunikasjon. Likevel utvikler noen av disse debattforaene en spesiell stil som gjør at noen grupper kommer fram med sine meninger, mens andre blir brakt til taushet.

Flest menn diskuterer

Stipendiat Janne Bromseth ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har studert diskusjonsgrupper på Internett, og sett på hvordan premissene for debatten skapes. Hun har også vurdert hvordan kjønn spiller inn i disse prosessene.

Felles for mange diskusjonsgrupper er at de er mannsdominerte, men dette endrer seg. Kvinner har etter hvert etablert sine egne nettsteder med diskusjonsgrupper. Der er temaene ofte knyttet opp mot privatlivet, slik som graviditet, foreldreskap og helse.

Krigersk

Janne Bromseth studerte en diskusjonsgruppe for politikk der deltakerne hadde tilhørighet på venstresiden. Mange gjorde et poeng av at nettdiskusjonene skulle foregå med så få regler eller retningslinjer som mulig, for hvordan man kunne ytre seg. Dermed ble formen delvis krigersk. Alle midler skulle være tillatt for å vinne over motstanderen – også direkte personangrep.

1031834190.48.jpgNone.mediumMenn utgjorde den klart største delen av denne gruppen.

Ble kalt pyse

– Her var det en kamp der deltakerne var uenige om hvordan kommunikasjonen skulle foregå. De fleste kvinnene, og en del yngre menn, ønsket en annen stil. Yngre menn var mer opptatt av konsekvensene av en krigersk debattstil – nemlig at enkelte, særlig kvinner, kunne bli skremt fra å delta. Men de som kritiserte den aggressive stilen, fikk gjerne kritikk i retur, blant annet ved bruk av negative og feminint assosierte karakteristikker som «pyse» og «tante Sofie». I vår kultur er det degraderende for menn, sier Bromseth.

Høflige leger

I en annen diskusjonsgruppe diskuterte leger faglige spørsmål. De hadde heller ikke mange formelle regler for hvordan man kunne ytre seg. Men deltakerne var stort sett enige om diskusjonsformen, og det var få debatter om dette. Her var høflighet og saklighet viktig, og personangrep ble ikke tolerert.

– Disse deltakerne la vekt på å holde en god kollegial tone. Legene har lik utdanning og gjerne nokså lik bakgrunn. Dessuten kjente mange hverandre fra før og møttes jevnlig i andre sammenhenger. Dette la sterke premisser for diskusjonsnormene som ble skapt i gruppen, sier Janne Bromseth.

Nettet – et maktmiddel

1015504736.09.jpgNone.mediumMange aktive deltakere i den politiske gruppen uttrykte en oppfatning av nettet som en arena hvor ytringsfriheten skulle tøyes til det ytterste. Men deltakerne i legegruppen oppførte seg omtrent som de ville ha gjort i andre typer diskusjonsfora hvor de møtes ansikt til ansikt.

– De to gruppene så ut til å ha en helt forskjellig forståelse av hva man kunne tillate seg i diskusjonsgrupper på Internett. Den «krigerske» delen av den politiske diskusjonsgruppen brukte sin forståelse av nettet som et maktmiddel for å legitimere egne diskusjonspreferanser, sier Janne Bromseth.