Statnett sparer millioner

Statnett sine høyspentmaster har fundamenter av betong. I 1996 ble Statnett anbefalt å utbedre de fundamentene som var skadet og overflatebehandle resten. Prislappen på dette ble anslått til 800 millioner kroner. Statnett valgte istedet å samarbeide med SINTEF for å finne ut hvilke tiltak som hadde størst teknisk og økonomisk nytteverdi. Det var et riktig valg.

– Det viste seg at de fleste av de planlagte tiltakene ikke hadde noen effekt, de kunne faktisk gjort vondt verre, sier Jan Lindgård ved SINTEF Bygg og miljø, som har vært SINTEFs interne prosjektleder.

Utskifting av fundamenter

På 60- og 70-tallet trodde mange i betongbransjen at betong tålte alt. Tjue år seinere kom baksmellen. Ulike typer betongskader ble funnet, og på Statnetts betongfundamenter dreide det seg primært om frostskader og alkalireaksjoner. En alkalireaksjon er en kjemisk reaksjon som sprenger betongen innenfra.

– Dette er to typer betongskader der vi i dag ikke har veldokumenterte tiltak for rehabilitering. For å hindre at skadene blir verre må vi redusere fuktinnholdet i betongen. Gjennom prosjektet vårt har vi prøvd å finne ut hvordan vi kan gjøre dette, sier Lindgård.

Mange leverandører av overflatebehandling tror de har produkter som hjelper. Statnett hadde basert seg på en av disse leverandørene da de satte opp sitt kostnadsoverslag på 800 millioner. SINTEF har nå funnet ut at produkter av denne typen ikke hjelper. Det ser ut til at det er bedre å bytte ut hele fundamentet når skadeutviklingen har kommet langt nok.

Avveining

SINTEF Teknologiledelse har deltatt i prosjektet med å utarbeide en kost/nyttemodell for å kunne sammenligne ulike typer tiltak. Tanken er å sette inn riktig tiltak til rett tid.

– Statnett har ansvar for 130 000 enkeltfundamenter, fire under hver høyspentmast. Høyspentlinjene går på kryss og tvers i hele Norge, og mange av mastene står så utilgjengelig at man må bruke helikopter for å nå bort til dem. Helikopterleie er dyrt, og dette øker kostnadene ved rehabilitering eller utskifting vesentlig. Derfor er det viktig å vente med å sette i verk tiltak til vi vet at de har den effekten vi ønsker, sier Lindgård.

Men samtidig vil det kunne bli katastrofalt for Statnett dersom ei mast faller og strømmen blir borte i et område. Derfor må selskapet finne riktig tidspunkt å gripe inn på, og på dette området forsker SINTEF nå videre. Forskerne jobber sammen med Statnett med å lage en oversikt over tilstanden til hvert eneste fundament. Informasjonen hentes inn ved bruk av et kartleggingssystem som er utviklet i prosjektet. Statnetts eget ledningspersonell kan etter grundig opplæring utføre tilstandskartleggingen samtidig med annet tilsynsarbeid., Dette reduserer kostnadene ved kartleggingen.

– Statnett har tatt problemet alvorlig, og vil ikke bruke masse penger på tiltak før det er bevist at de virker. Og det er jo en fordel, kanskje også for oss som betaler strømregning her i Norge, sier Lindgård lunt.

Av Mari Rian Hanger