Vareflyt til verdensrommet

Hvordan frakte varer mellom jorda og en romstasjon 400 kilometer ut i verdensrommet på best mulig måte? Marintek har løsningen.

Den internasjonale romstasjonen. Plassen er liten og bokstavelig talt dyrebar: Det koster 150.000 kroner å transportere et kilo. Trond M. Andersen (t.v.) og Atle Minsaas ved Marintek har laget et planleggingssystem for transport av folk, forsyninger og reservedeler til romstasjonen.

Den internasjonale romstasjonen. Plassen er liten og bokstavelig talt dyrebar: Det koster 150.000 kroner å transportere et kilo. Trond M. Andersen (t.v.) og Atle Minsaas ved Marintek har laget et planleggingssystem for transport av folk, forsyninger og reservedeler til romstasjonen.

Den internasjonale romstasjonen, stor som en fotballbane, skal stå ferdig i år 2004. Da skal den sirkle rundt jorda og være et hjelpemiddel for ny forskning og teknologisk utvikling. USA, Russland, Canada, Japan og ti medlemmer av den europeiske romorganisasjonen ESA er med, deriblant Norge.

Fire ganger i året går «bussen» (romferga) fra Jorda til romstasjonen. Den frakter folk og hardt tiltrengte forsyninger og reservedeler. Plassen er liten og bokstavelig talt dyrebar: Det koster 150.000 kroner å transportere et kilo.

– De stramme rammene stiller store krav til planlegging og koordinering av forsyninger og materialer, forteller Trond Michael Andersen og Atle Minsaas på Marintek.

– Hvordan komponenter og deler koples og stables, blir svært viktig. Likeledes støtteapparatet for å drifte dette. Vi har laget et system der man kan studere og evaluere ulike scenarier for å forebygge forsinkelser og mangler på varer og utstyr. Kostnadene med å teste ut logistikken på forhånd er liten i forhold til om man skulle ende opp med et system som er unyttig.

Romvirksomhet er på ingen måte Marinteks hovedvirksomhet, men den marine kunnskapen forskerne sitter på rundt logistikk, vedlikehold og drift av skip og offshoreinstallasjoner, kan med fordel overføres. Det viste seg da Marintek deltok i prekvalifiseringen til oppdraget. Simulatorløsninger ble levert fra flere potensielle leverandører, og Marintek vant. Motivasjonen for å være med i prosjektet, er synergieffekten: Ideer og produkter som forskerne nå kommer fram til, kan senere vise seg nyttige for drift og operasjon av skip og offshoreinstallasjoner.

I det siste har forskerne jobbet med et planleggingsverktøy LIPS (Logistic Information and Planning System) som skal tjene som støtte for å ta beslutninger rundt logistikk og vedlikehold av selve romstasjonen Astronautene må nemlig gjøre alt når det gjelder vedlikehold på romstasjonen: fra eksperimentelle forsøk til å bytte filter og skru med verktøynøkler. Det er derfor viktig at folk har gode beskrivelser av oppgavene de skal gjøre daglig.

– Hvert sekund til en astronaut er detalj-planlagt, sier Andersen. – Et filter skal f.eks. skiftes den 12. juli mellom klokka 12 og 14. Hvis det skjer noe uforutsett, kan det skape panikk. I et planleggings-system må det derfor ligge inne alternative planer slik at produsenter får beskjed og et nytt filter lages på bakken. Dette må kvalitetssikres, sjekkes og transporteres på strengest mulig måte til USA. En må til enhver tid ha kontroll på hvor filteret er, og det må finnes manualer for hvordan det skal lagres. Vi har nå laget et kravsdokument og en demo som visualiserer kravene gjennom ulike case, sier Minsaas. Det siste utspillet fra ESA er at man også vil ha Trondheimsforskerne med som rådgivere i prosjektet. Det betyr en fjær i hatten for Marintek. 

GEMINI FAKTA:

* Den internasjonale romstasjonen er det største sivile samarbeidsprosjekt i menneskets historie.

* Stasjonen vil være ferdig i 2004 og innlosjere inntil 6 astronauter samtidig.

* Den europeiske romorganisasjonen ESA er en viktig partner i samarbeidet. 10 av 14 medlemsland er med, og Europa bidrar med et flerbrukslaboratorium og en transportenhet for frakting av forsyninger.

* Bare den europeiske deltakelsen har et budsjett på 22 milliarder. Norge deltar med en andel på 0,46 prosent. Norske bedrifter som Cap GEMINI, Kongsberg Defence & Aerospace og Raufoss Technology bidrar, foruten Marintek.