Her testes kreftene i oppdrettsmerden

Se forskernes labforsøk av en lukket oppdrettsmerd – med skade.

– Målet er å finne ut hvordan man kan lage sikrere konstruksjoner av lukkete anlegg for produksjon av laks i sjøen, sier prosjektleder i SINTEF Ocean, David Kristiansen. 

Dette viste forsøket:

  • Hvis tetthetsforskjellene er store ( trykkforskjell mellom vannet i merden og vannet utenfor, red anm.) vil oppdrettsposen tømmes i løpet av få timer ved gitt skade i fullskala.
  • Oppdrettsposen tømmes fullstendig og klapper sammen ved store trykkforskjeller.
  • Lekkasjen stopper opp før posen tømmes fullstendig når trykkforskjellene er små..

Det er stor interesse i bransjen for lukkete merder, fordi mange mener at dette vil redusere sjansen for sykdom. Men lukkete enheter er et forholdsvis nytt konsept og svakheten ved slike anlegg har frem til nå vært sikkerheten.

Forsøket er en del av forskningsprosjektet SJØFLO, og ble gjennomført i Sea Lab på Brattøra i Trondheim. Målet var å vise hva som kan skje når en skade oppstår.

– Ofte er merdene plassert innerst i fjorden og der kan det oppstå tilfeller med tyngre vann inni merden enn utenfor. Det er ferskvannslag i fjorden, mens vannet inni den lukkede enheten hentes fra dypet hvor vannet er mer saltholdig og dermed tyngre. Hvis det oppstår en skade på merden, tror vi at tetthetsforholdene gjør at den kollapser og fisken rømmer. Det er det vi skal prøve å teste i disse forsøkene, sier Kristiansen.

– Det er mange spørsmål i bransjen om sikre forankringer og hvordan krefter virker på slike anlegg. Med dette forskningsprosjektet håper vi å bidra til å øke kompetansen i næringen, sier fagsjef Kjell Maroni i  Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond, FHF.

SINTEF Ocean kommer til å invitere representanter fra bransjen til en workshop i mars, hvor noen av resultatene fra prosjektet legges fram. De vil også få oppleve en modelltest av ett av konseptene i Skipsmodelltanken.

– Det er per dags dato et kunnskapshull når det kommer til slike installasjoner. Det kan være risikopunkter vi ikke kjenner til i dag også, som forskerne avdekker gjennom modellforsøk eller simuleringer, sier Maroni.

Dagens tradisjonelle anlegg er, ifølge Maroni, sikre i forhold til rømning. Den store utfordringen har vært sykdom og da spesielt lakselus.

– Smitteutfordringen er mindre i lukkete anlegg, siden vannet pumpes opp fra dypt vann hvor det nesten ikke finnes lus eller annen smitte som for eksempel giftalger. FHF har tro på at lukkete anlegg vil være en viktig del av oppdrettsnæringen i tida framover og vi gleder oss til å se resultatene fra prosjektet , avslutter han.

Forskningsprosjektet SJØFLO (Sjøegenskaper og forankring til flytende lukkede oppdrettsanlegg) pågår i perioden oktober 2016 til desember 2017, og har ei økonomisk ramme på knapt fem millioner kroner. Finanseringen kommer fra Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF).