Beitende husdyr minsker karbonlagrene
Husdyr på beite bidrar til at mindre karbon lagres i vegetasjonen.
BEITING: Karbon lagres både i jorda og i levende organismer som planter og dyr. Disse økosystemlagrene av karbon er en viktig komponent i den globale karbonsyklusen.
Høye tettheter av beitedyr over lang tid motvirker økt lagring av karbon i vegetasjonen. Beitedyr er økosystem- ingeniører fordi de skaper store endringer i vegetasjonen når de slipper til. Jo høyere tettheter og jo flere år beitingen vedvarer, dess større er effektene på vegetasjon og karbonlagring.
Mange studier har undersøkt effekten av klimaendringer på karbonlagring i økosystem, men få har undersøkt virkningen av endringer i arealbruk og beiting.
Norske forskere har gjort noe med dette.
– Arealbruksendring en viktig del av miljøendringene, og husdyr på beite er den mest omfattende arealbruken globalt, heter det fra forsker James D. M. Speed ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Langvarig og kortvarig beiting
Speed har utført et eksperiment sammen med kollegaer fra NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet i Oslo og fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Eksperimentet tar for seg virkningen som langvarig og kontinuerlig beiting har på vegetasjonen og på evnen plantene og jorda har til å lagre karbon og er en del av forskningsprosjektet ManEco (MANaging ECOsystem services in low alpine cultural landscapes through livestock grazing) som ser på hvordan beite påvirker viktige økosystemtjenester i fjellet.
I den ferske studien kombinerte forskerne et kunstig uthegningseksperiment, der dyr ble satt ut på beite i et gitt tidsrom, med et naturlig eksperiment.
Husdyr på beite er den mest omfattende arealbruken globalt. Foto: Thinkstock
Det ble gjort for å teste virkningen opphør av beiting har på vegetasjonsdynamikk og karbonlagring på kort (12 år), og på lang sikt (øyer utilgjengelige for husdyr) i et fjelløkosystem i Norge (Setesdal Vesthei) som gjennom flere tiår har vært hardt beitet
Undersøkelsen er publisert i Ecosystems.
Vegetasjonen endres
Beitingen forhindrer at bjørkeskogen greier å etablere seg. Finnskjegg (Nardus stricta), en grasart som er motstandsdyktig mot beite, dominerte under langvarig beite i de undersøkte områdene.
På øyene der husdyra ikke lenger beiter, er vegetasjonen helt annerledes. Smyle (Deschampsia flexuosa) og ulike urter som er mindre motstandsdyktig mot beite dominerer vegetasjonen ved langtidsfravær av sau.
Tar lang tid
Etter at sauen har vært borte i mange år, er også bjørkeskogen etablert. Den etablerte bjørkeskogen førte i eksperimentet til at karbonlagre i vegetasjonen ble høyere på øyene (0,56 kg C m2 på øyene i forhold til 0,18 kg C m2 ved kontinuerlig beiting).
Altså er lagringsevnen av karbon rundt tre ganger høyere i vegetasjonen på øyer der husdyr ikke lenger beiter. Men forskjellen vises først etter mange år når skogen er på plass.
Ekskludering av sau på kort sikt ga små forskjeller i karbonlagre sammenlignet med de områdene som var kontinuerlig beitet, men endringene gjenspeiler de mer langsiktige endringene. Det var ingen forskjell i jordkarbonlagre.
Resultatene viser at vegetasjonskarbonlagre er høyere ved langtidsfravær av sau enn ved kontinuerlig beiting med høye tettheter av sau.
Reduksjonen av beitedyrsbestander kan altså lette etablering av skog og øke karbonlagre, men det tar lang tid før endringene i lagringskapasitet vises.
