CO2-rensing koster minst på sokkelen
Av all CO2 som dannes i Norden, er det billigst å ta hånd om den som blir med naturgassen opp fra gassfelt.
Kort tid etter at den rød-grønne regjeringen skrinla fullskala CO2-håndtering (CCS) på Mongstad, har nordiske forskere sortert mulige CCS-prosjekter i Norden etter kostnader.
Rimeligst er tiltak av det slaget som Statoil alt har satt ut i livet på offshore-feltene Sleipner og Snøhvit. Det vil si: fange og lagre CO2 som har ligget lagret i naturgassfelt, og som uunngåelig følger med opp i dagen når gassen utvinnes.
Håper på kick-start
Klimadirektør Nils A. Røkke i SINTEF – ett av instituttene bak den fellesnordiske studien – ser CCS-prosjekter på kommende gassfelt som en mulig døråpner for CO2-håndtering i Norden.
– Rensing av naturgass er den frukten som henger lavest. Får vi CCS-anlegg på gassfelter og CO2‘en herfra brukes til økt oljeutvinning, kan disse prosjektene kick-starte et marked der også landbasert industri får betalt for å levere CO2 til oljeindustrien, sier Røkke.
Med et mulig unntak for rensing av naturgass, må alle CCS-prosjekter i Norden i dag tilføres ei inntektsside for å bli lønnsomme, ifølge SINTEF-medarbeiderne Marit Mazzetti og Nils A. Røkke. Bruk av CO2 til økt oljeutvinning er den mest realistiske måten å få dette til på, sier de to. Foto: SINTEF
400 kroner per tonn
Kostnaden for å håndtere CO2 fra gassfelt er i den nordiske rapporten beregnet til rundt 50 euro per tonn (drøye 400 kroner med dagens kurs).
Slike CCS-prosjekter har også ei innebygd inntektsside, ifølge klimadirektøren.
Økte inntekter
– Når CO2 renses ut og fjernes fra leveransene som et gassfelt står for, vil selgeren få plass til mer naturgass i rørledningen. Dette gir merinntekter som kan bidra godt til å betale for CO2-håndteringen, sier Røkke.
Ikke kvotepliktig – ennå
CO2 i gassreservoarer er blitt til ved omvandling av plante- og dyrerester, som naturgassen selv. CO2-konsentrasjonen varierer fra felt til felt. I gassleveransene til Europa må den ikke overstige 2,5 prosent. På eksport-terminalene mikses gass fra ulike felt til en “cocktail” som innfrir dette kravet.
CO2 som blir med i eksportledningene, ender som utslipp i andre land. Denne CO2‘en er derfor ikke kvotepliktig for Norge i dag. Men dette kan bli endret, ifølge Røkke.
Sement og elektrifisert sokkel
Rapporten munner ut i et nordisk veikart for CCS (se faktarute). Veikartet viser at gruppa med de nest billigste CCS-prosjektene favner både Norcems sementfabrikk i Brevik og et norsk gasskraftverk som brukes til å elektrifisere plattformer på sokkelen. Her ligger håndteringskostnadene på rundt 60 euro per tonn CO2.
SINTEF-forsker Marit Mazzetti har stått sentralt i arbeidet med den nordiske rapporten. Hun opplyser at det første anlegget som bygges, vil ha kostnader over det som er anslått i rapporten. Mazzetti legger til at kostnadsoverslagene tar utgangspunkt i moden teknologi, og at videre teknologiutvikling vil få kostnadene ned.
Økt oljeutvinning
Med et mulig unntak for rensing av naturgass, må alle CCS-prosjekter i Norden i dag tilføres ei inntektsside for å bli lønnsomme, ifølge Mazzetti og Røkke.
– Bruk av CO2 til å utvinne mer olje fra reservoarene, er den mest realistiske måten å få dette til på, sier Mazzetti. Hun viser til at USA har skapt lønnsomme CCS-prosjekter på denne måten i 30 år.
– Når Canada neste år produserer kullkraft med CO2-fangst og lagring som første land i verden, har nettopp bruken av CO2 til økt oljeutvinning bidratt til å gjøre prosjektet realiserbart, påpeker hun.
Grønn gasskraft
Med adresse til det norske gasskraftverket som er med på den nordiske “rankinglista”, sier Røkke:
– Gasskraft med CCS kan gi elektrifisering av nye utbygginger på sokkelen, kraft til grønn aluminiumproduksjon og mange ringvirkninger for olje og gassektoren i Norge.
Les mer om http://www.sintef.no/NORDICCS
Nordisk veikart for CCS
