Fluestang fra fysikkboka

Silhuetten mot himmelen forblir slik den har vært helt siden lakselordene fra Storbritannia inntok norske elver på 1800-tallet. For også fluestanga som Robert Selfors fra Nesodden er far til, får fasong som en regnbue når fisken biter.

Men én viktig detalj skiller den nyutviklede stanga fra alle tidligere fluestenger. Innovasjonen består i et nytt håndtak. Det er utviklet først og fremst for at det skal gå an å oppnå ønsket kastelengde med mindre bruk av kraft.

– Oppskrifta fant jeg i fysikkens lover, sier Selfors.

Uendret i 100 år

Den nye stanga skiller seg fra tidligere fluestenger ved at håndtaket har et hulrom der stanga får bevege seg fritt. Dette gir lange kast med mindre bruk av kraft, ifølge sportsfiskere som har testet utstyret. Foto: Robert Selfors VIS MER

Den ivrige fluefiskeren fikk produktideen for noen år siden. Siden har materialforskere ved SINTEF og industridesignere i byrået Permafrost Designstudio hjulpet ham med å realisere den.På et “roadshow” i USA neste år – en ambulerende filmfestival for sportsfiskere – skal den nye fluestanga lanseres, som et første steg mot verdensmarkedet. Her vil potensielle kunder i 120 amerikanske byer få se løsningen demonstrert på film.Utgangspunktet nordmannen har tatt fatt i, er at fluestanga ikke har endret utseende på 100 år.

Hult håndtak

Når Selfors skal forklare hva oppfinnelsen består i, starter han med en hurtigleksjon i “fluefiske-fysikk”:

• Ei fluestang lades med energi gjennom bøyningen den får av kastbevegelsen.
• Jo mer stanga kan bøyes, jo mer energi kan den tilføres.
• Det største kraftpotensialet ligger i stangas bunn-del. Men konvensjonelle håndtak lar noe av denne kraftreserven forbli ubrukt. Dette fordi de eksisterende håndtakene består av kork som er pålimt med herdelim, og lim virker avstivende.
• Dermed avstives den delen av stanga der bøyelighet er aller viktigst for energiopptaket.

Som svar på alt dette skisserte Robert Selfors i seine nattetimer et håndtak som i stedet er hult. Det har et hulrom der stanga får bevege seg fritt. Dette har vært kjernen i designet gjennom hele det påfølgende utviklingsarbeidet.

Syk arm

I sommer har testversjoner av stanga vært til utprøving hos norske fluefiskere. Ifølge oppfinneren går tilbakemeldingene primært på at fiskerne klarer å kaste langt – og det nettopp med mindre bruk av kraft enn før.

Ergonomi er dermed ett av stikkordene som kan klebes til løsningen. Et tidsriktig begrep.

Men for Robert Selfors og gründerbedriften hans, ArcticSilver, handler ordet om mer enn mote og trender. Oppfinneren fikk nemlig ideen til den nye stanga i kjølvannet av en belastningslidelse. Den oppsto etter tusenvis av kast med tradisjonelt utstyr.

Selfors er født og oppvokst i Salten og har vært fluefisker i en årrekke. Av yrke er han grafisk designer. For seks år siden fikk han en alvorlig senebetennelse i høyre arm. Han tror lidelsen skyldtes belastninger både fra data-mus og fiskestenger.

– Det er ikke ei fiskestang for funksjonshemmede eller folk med muskel- og skjelettplager vi har utviklet. Men de selvopplevde smertene fikk meg til å tenke nytt rundt fluestengers funksjon og design, sier Selfors.

Drar parallell til carvingski

Oppfinneren har for lengst fått spørsmål om den nye stanga ikke er en ny versjon av “Keiserens nye klær”. Han svarer ved å dra paralleller til carvingskiene – nyvinningen som gjorde sitt inntog i alpinbakken for noen år siden og sørget for at det ble mye enklere å svinge.

– Carvingskiene er en såre enkel innovasjon. Ved å utnytte fysikkens lover har de endret hele opplevelsen av å stå på ski. Også vi har gjort et enkelt grep, og testbrukerne melder tilbake at stanga gir dem en veldig god “feeling”.

Men om grepet var enkelt, var det ikke bare “å gå rett fram” da løsningen skulle virkeliggjøres.

Materialvalg og dimensjonering

– Vi manglet blant annet kunnskap om hvilke materialer som ville være egnet med tanke på produksjon. I tillegg ville vi ha noen til å hjelpe oss med belastningstesting. Derfor kontaktet vi SINTEF.

Fra sin Oslo-base bidro SINTEF til utviklingen av det nye håndtaket på feltene materialvalg og dimensjonering. Forskningskonsernet bisto også med å tilpasse konstruksjonen for produksjon. Åge G. Larsen ved SINTEF Materialer og kjemi var prosjektleder. Han er sjøl ivrig fluefisker.

– Dimensjoneringen ble basert på innovativ testing. Vi festet en fjærvekt i enden av stanga og dro til så stangbuen tilsvarte våre villeste fantasier om reelt fiske, minnes seniorforskeren.

Litt bak skjema

Gründer Robert Selfors hadde håpet å ha de første stengene klare for salg mens årets fluefiske-sesong i Skandinavia ennå er i gang. Men en liten forsinkelse har oppstått.

– De første 500 stangemnene er alt produsert. Nå står vi midt oppe i noen kosmetiske justeringer. Disse er knyttet til materialet som håndtaket skal oversprøytes med for å sikre at håndgrepet blir godt også når håndtaket er vått.

Produksjonen av stang-emner og håndtak vil skje i utlandet, det samme gjelder sammenføyningen.

– Men jeg har planer også om andre innovasjoner på fluefiske-feltet.  Utviklingsarbeidet vil foregå i Norge og forhåpentligvis skape arbeidsplasser her, sier Robert Selfors.