Leseopplæringen blir sannsynligvis veldig mye mer effektiv hvis man tar hensyn til hvordan hjernen skal kobles om, altså hvilken jobb som skal gjøres inni hodet. Dette bør pedagogene lære mer om, av hjerneforskerne, mener kronikkforfatteren.

Lesing kobler om hjernen

Kronikk publisert 09.09.14

Å lære seg å lese betyr å koble om viktige deler i hjernen. Dette bør lærere vite og ta hensyn til. For å gjøre jobben lettere for barna.

Det er ikke sikkert svarte bokstaver på hvit bakgrunn er det mest motiverende for en seksåring. Ikke er det spesielt gøy å føre pekefingeren under bokstav for bokstav mens man sakte uttaler lyden som hører til. Og utfylling av side opp og side ned med varianter over E E E e e e kan tyne barns leksetålmodighet langt. Men det er den mest effektive treningsmetoden for hjernen.

Leseopplæringen blir sannsynligvis veldig mye mer effektiv hvis man tar hensyn til hvordan hjernen skal kobles om, altså hvilken jobb som skal gjøres inni hodet. Dette bør pedagogene lære mer om, av hjerneforskerne.

Da du lærte å lese, brukte hjernen din nervenettverk til å kjenne igjen de enkelte bokstavene og lydene av hver av disse bokstavene. Hver bokstav du la øynene dine på ble sendt som elektriske signaler fra øynene og innover i hjernen. Først ble de registrert som kombinasjoner av streker med ulik retning og lengde. Deretter satt sammen til gradvis mer kompliserte strekbilder, de enkeltbildene som du uten å tenke over det kaller for bokstaver. Hver av disse knyttes så til en lyd. Vi skal også lære oss at enhver variant av E, stor eller liten, i ulike fonter og håndskrifter, faktisk er den samme bokstaven.

Jo dypere du kommer i synssystemet jo større er bildet. Fra enkeltbokstaver til kombinasjoner av bokstaver, til hele ord. Når forskerne studerer dette kan de se hvor hjernen er aktiv, og avsløre ganske nøyaktig hvor nervenettverket for bokstavkombinasjonen LESE befinner seg. Altså, bildet av bokstavene LESE.

Vi er ikke født til å lese, men har utviklet et system der vi bruker hjernens (synets) naturlige evne til å kjenne igjen streker og vinkler i naturen på en ny måte. Vi mennesker har utviklet konseptet med skriving og lesing, men må forholde oss til de begrensningene som hjernen naturlig har.

Da du lærte å knytte sammen bokstaver og lyder så koblet du om hjernen din. Du ga en ny jobb til et område i bakre del av venstre hjernehalvdel. Nå skal det ikke lenger bare jobbe med å kjenne igjen ansikter og objekter som er vanlige i naturen. Denne oppgaven må nå tilsvarende område på høyre side av hjernen håndtere alene i mye større grad. Hjernen er veldig fleksibel og kan lære nye ting hele tiden, men den har sine begrensninger. Den er ikke et blankt ark man kan tegne hva som helst på, den kommer med de systemene som evolusjonen har brukt veldig mange år på å utvikle. Disse systemene resirkulerer vi når vi begynner å lese.

Når du leser dette er det fordi du som barn lærte deg at de ulike kombinasjonene av streker som du ser på har en bestemt mening. Noen knekker denne koden raskt, andre bruker lengre tid og sliter mye. Men uansett hvor ulik opplevelsen av lesetreningen er, så har hvert eneste barn som lærer å lese noe til felles – de går gjennom den samme forandringen inne i hjernen.

Denne omkoblingsprosessen er lik om du begynner å lese som femåring, eller du lærer å lese som voksen. Det som er ulikt er de metodene som brukes for å hjelpe denne omkoblingen I hjernen, læringsmetodene som lærere bruker for å hjelpe barnet til å knekke lesekoden – altså koble om hjernen.

Lærere i Norge har det som kalles metodefrihet, altså at de selv kan velge den opplæringsmetoden de mener passer best for elevene, og de fleste lærere bruker en kombinasjon av ulike metoder og teknikker.

Hjerneforskning har ikke kommet langt nok til at vi kan si at det kan gis en detaljert lærerinstruks basert på forskningen. Men vi vet nok til å kunne si hvilke endringer hjernen skal gå gjennom, og derfor hvilken pedagogisk metode som fungerer best.

Den beste metoden er å begynne med lyd for lyd, bokstav for bokstav, det som ofte kalles «lyderingsmetoden». Det er den letteste måten for hjernen å lære sitt nye arbeidsoppdrag fra grunnen.

I klasserommet er det mange hensyn å ta. Motivasjon, oppmerksomhet og forutsetninger varierer blant elevene. Det som er verdt å merke seg er at de elevene som ikke «har ro i rompa», eller på andre måter er på den enden av skalaen der lesetreningen går litt saktere, er de som har mest å tjene på den enkle lyderingsmetoden.

Hvorfor ikke høre dette fra de som har forsket på det? Denne uken er det Kavli Week. Da samles noen av verdens fremste hjerneforskere i Trondheim. En av dem er Stanislas Dehaene. Han holder foredrag i Samfundet onsdag 10. september kl 18.30. Der vil han fortelle hva som skjer i hjernen når du lærer å lese og regne, og gi råd til lærere basert på dette. Foredraget er populærvitenskapelig, gratis, og alle som har interesse av å lære om hjernens lesekoder og regnekoder er velkommen. Lærere, spesialpedagoger og lærerstudenter oppfordres spesielt til å komme.