BLOGG
Illfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Gode utsikter for rimelige elbilbatterier i framtida

De koster stadig mindre, og tar oss lenger og lenger. Veien videre henger sammen med råvareprisene og batteriforskningens evne til å finne alternative materialer til elbilbatteriene.

Prisen på batterier har sunket enormt de siste årene. De har gått fra å koste så mye at det nesten har vært utenkelig å bygge elbiler med lang rekkevidde, til at vi nå har elbiler med 50 mils rekkevidde.

Råvarene til elbilbatteriene er et av de kritiske punktene for den videre utviklingen av både pris og rekkevidde.

Prisene på vei nedover

Skulle man i 2012 hatt en elbil med 50 mils rekkevidde, ville batteriet alene kostet rundt 420 000 kroner. I dag koster et tilsvarende batteri ned mot 90 000 kroner, og Tesla har nylig annonsert at produksjonskostnaden deres vil muliggjøre en batteripris på 75 000 kroner innen neste år.

Videre har det blitt estimert at prisene kan gå ned mot 35 000 kr i 2025. Hvor dette vil ende, er det ikke godt å si. Prisene på batterier vil nok fortsette å gå ned, men hvor langt avhenger av grunnstoffpriser og hvilke batteriteknologier man utvikler fremover.

Sjeldne og dyre grunnstoffer

Dagens mest brukte elbilbatteri benytter seg av nokså sjeldne grunnstoffer som litium, kobolt og nikkel. Disse grunnstoffene er dyre. Det finnes relativt lite av dem, og kun i visse deler av verden.

Salter av nikkel (grønt), kobolt (fiolett) og litium (hvitt). De tre nevnte grunnstoffene finner en ofte i de mest energirike elbilbatteriene.

Salter av nikkel (grønt), kobolt (fiolett) og litium (hvitt). De tre nevnte grunnstoffene finner en ofte i de mest energirike elbilbatteriene.

Noen frykter derfor at man nærmest vil gå tom for disse litt sjeldne grunnstoffene, og at dette etterhvert stoppe prisnedgangen på batterier – og kunne føre til økte priser.

Hvis man tar utgangspunkt i en energieffektiv elbil med “NMC”-Li-ionbatteri, så vil et “50 mil rekkevidde”-batteri trenge ca 16 kg kobolt (5800 kroner, gitt dagens råvarepriser), 48 kg nikkel (4500 kroner), og 11 kg litium (6500 kroner).

Deretter må disse grunnstoffene bearbeides til funksjonelle batterimaterialer.

I tillegg trengs også vanligere metaller som kobber, aluminium og stål, samt plast og organiske væsker. Disse råvarekostnadene vil etterhvert begrense den videre prisnedgangen.

Et annet viktig perspektiv er hvordan utvinningen av råvarene gjøres. Det har blitt rapportert om menneskerettighetsbrudd, barnearbeid og korrupsjon i forbindelse med utvinningen av kobolt i Kongo. I et fornybart og bærekraftig samfunn er det en forutsetning at utvinningen av råmaterialer foregår på en etisk og miljømessig forsvarlig måte.

Alternative batteriteknologier

En utfordring med å forutse prisene i fremtiden er at det finnes mange forskjellige typer batterier, og at man ikke vet hvilket som vil dominere i fremtiden.  Flere alternative batteriteknologier benytter seg kun av rimelige og lett tilgjengelige grunnstoff.

En ofte nevnt kandidat som fremtidens batteri er litium-svovelbatterier. Her unngår man å benytte seg av dyre metaller som nikkel og kobolt, og heller bruker svovel som er et veldig billig grunnstoff og som det er rikelig av.

Magnesium (metall) og svovel (gult), to vanlige grunnstoffer som det forskes på om kanskje kan brukes i fremtidens batteri. Magnesium kan utvinnes fra sjøvann, og dette ble tidligere gjort av Hydro ved Herøya.

Magnesium (metall) og svovel (gult), to vanlige grunnstoffer som det forskes på om kanskje kan brukes i fremtidens batteri. Magnesium kan utvinnes fra sjøvann, og dette ble tidligere gjort av Hydro ved Herøya.

Det forskes også på batterier hvor en bytter ut litiumet med natrium eller magnesium. Dette er billige grunnstoffer som begge kan utvinnes fra vanlig sjøvann, i motsetning til litium som potensielt kan bli en mangelvare i fremtiden, selv om det finnes nok av det i dag.

Best så langt

Selv om det finnes mange spennende batterikjemier for fremtiden, så er det utvilsomt litium-ionbatteriene som fungerer best per i dag. 6-7000 kroner for litium til et batteri kan kanskje høres mye ut, men det er fortsatt såpass lite – sammenlignet med totalkostnaden for dagens batteri (90 000 kroner) – at det er verdt det når man ser på alle de gode egenskapene litiumet tilfører batteriene.

Dette gjelder spesielt elbilbatterier, hvor behovet er mye energi, liten vekt, at de tar liten plass, kan lades fort, er trygge og relativt rimelige.

En liten mengde kobolt vil man nok fortsette å ha i elbilbatteriene den nærmeste fremtiden. Det trengs for å gjøre de mest energirike batteriene stabile og trygge. Men forskning på batteriteknologi kan gjøre at dette brått kan endre seg, og at vi har andre batterityper om noen år.