Nær halvparten av barn som overlever kreft, opplever angst og depresjon som voksne
Overlege og forsker Magnus Aasved Hjort mener at mennesker som overlever kreft som barn, bør få langt bedre hjelp som voksne.
Det starter ofte når barnet går i barnehagen.
Barnets hudfarge er blekere enn vanlig. Det kommer kanskje blåmerker, helt uten at barnet har slått seg. Noen begynner å halte, og klage over smerter i armer og ben. Noen barn får også tungt for å puste, og er slappe.
Akutt blodkreft skyldes ukontrollert vekst av umodne blodceller som utkonkurrerer friske blodceller.
Akutt blodkreft er den vanligste kreftsykdommen som rammer barn. De aller fleste som rammes er mellom to til fem år gamle.
For å overleve, må barnet gjennom svært tøff behandling i omtrent to år.
Det første året tilbringes stort sett døgnet rundt på sykehus hvor cellegift gis intravenøst, og i sentralnervesystemet.
Svært mange overlever
– For endel tiår siden døde alle barna som fikk akutt blodkreft. I dag klarer vi faktisk å redde livet til over 90 prosent av barna. Det er en stor medisinsk suksesshistorie at vi klarer å berge så mange, sier Magnus Aasved Hjort, førsteamanuensis i barnekreft ved NTNU.
Hjort er også overlege hos Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs hospital, avdeling for kreft og blodsykdommer.
Nå viser forskningen som han og et team står bak, at det har en pris å overleve kreft i så ung alder.
I en nylig publisert studie deltok 132 personer i alderen 18 – 40 år som har overlevd kreft som barn. Deltakerne ble rekruttert fra Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital, og besvarte spørreskjemaer om hjernens kognitive funksjoner, psykiske symptomer og utmattelse.
Resultatene viste at:
- 49 prosent hadde kliniske symptomer på depresjon.
- 41 prosent hadde kliniske symptomer på angst.
- 43 prosent rapporterte betydelig utmattelse.
- 28 prosent rapporterte vansker med ulike kognitive funksjoner som tilsvarte klinisk relevante nivåer.
Markant flere som sliter psykisk
Alt utenom å overleve, blir satt mer eller mindre på pause i to år når et barn får akutt blodkreft. – Det er lang tid for et lite barn. Utenfor sykehuset raser livet og vennene videre, sier Magnus Aasved Hjort, overlege og forsker ved NTNU. Her sammen med medisin – og forskerlinjestudent, Anna Franzén. Foto: Anne Sliper Midling
I Norge rammes cirka syv til ti prosent i den voksne befolkningen av depresjon i løpet av livet, mens forekomsten av angst er mellom 15 til 20.
Studien peker på at forekomsten av depresjon og angst hos voksne som har overlevd kreft som barn, er betydelig høyere.
– Det er overraskende at så mange opplever angst og depresjon, sier Anna Franzén. Hun er medisinstudent ved NTNU og går forskerlinjen, der studien inngår i et planlagt doktorgradsløp.
– Det er kjent at mange overlevere av barnekreft får ulike helseutfordringer senere i livet, men at så mange av disse barna sliter psykisk som voksne, er ny kunnskap. Det vil være behov for oppfølgingsstudier for å forstå hvordan slike vansker utvikler seg over tid, sier Franzén.
Hun peker på at det er ulike sider ved den langvarige og tøffe behandlingen for å overleve, som kaster skygger inn i livet som voksen.
Overlever, men livet settes på pause
– Barna er så små når de blir alvorlig syke, og er i en sårbar fase for utvikling av både sosiale, mentale og kognitive ferdigheter. Vi tenker at cellegiften i seg selv er en viktig årsak til problemene som oppstår senere i livet, men det å tilbringe så lang tid på sykehus fører også til at annen viktig utvikling kan stoppe opp, sier Franzén.
Alle dagene som skulle vært tilbrakt med å bryne seg på andre barn i en barnehage, blir satt på pause. Alle dagene som skulle vært tilbrakt med å lære seg fotball eller ballett, blir satt på pause. Alle dagene som skulle vært tilbrakt med å begynne å lære seg bokstaver, blir satt på pause.
Alt utenom å overleve, blir satt mer eller mindre på pause i to år. Det er lang tid for et lite barn.
– Utenfor sykehuset raser livet og vennene videre. Vi prøver å la dem være mye i barnehagen slik at de skal få best mulig sosiale ferdigheter, men det lave immunforsvaret må tas hensyn til, sier Hjort.
Vanskelig å være konsentrert
Studien peker på at forekomsten av depresjon og angst hos voksne som har overlevd kreft som barn, er betydelig høyere enn i en vanlig del av befolkningen i Norge. Illfoto: Colourbox.
Studien viser at 28 prosent rapporterte vansker med ulike kognitive funksjoner som tilsvarte klinisk relevante nivåer.
Dette handler om at man har betydelig problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet, planlegging, igangsetting og gjennomføring av oppgaver.
– Disse funksjonene er også veldig viktige for å regulere emosjoner og tanker. Det betyr at man kan være dårligere på å håndtere negative tanker, og dermed være mer sårbar for å utvikle angst og depresjon, sier Franzén.
Hun fremhever at kognitive vansker ikke bare påvirker det mentale, men også kan få konsekvenser for fungering i skolen, og på jobb – og for økonomisk selvstendighet.
– Det er dokumentert at dette kan redusere livskvaliteten til kreftoverlevere, sier Franzén.
Hjort peker på at når flere overlever kreft som barn, så blir det en større gruppe med voksne kreftoverlevere i samfunnet.
Bør følges opp resten av livet
– I dag har barna oppfølging i en barnekreftavdeling fram til de er 18 år. Så avsluttes all oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det vi har kartlagt her, er at det er et behov for mer oppfølging slik at disse menneskene kan få muligheten til å fungere i samfunnet på lik linje som andre, sier Hjort.
Han mener at det må etableres en seneffektpoliklinikk for barnekreftoverlevere.
– Jeg har mye samarbeid med internasjonale sykehus. I for eksempel Sydney, får alle barn som har hatt kreft, tilbud om oppfølging på en spesialisert poliklinikk resten av livet. Slik burde det helt klart vært også i Norge, mener Hjort.
Studien er finansiert av Kreftforeningen, og ledes fra Institutt for psykologi ved NTNU hvor professor Trude Reinfjell er prosjektleder.
September er den internasjonale barnekreftmåneden.
Kilde:
Franzén AR, Stubberud J, Rø TB, Lydersen S, Egset KS, Ruud E, Weider S, Eilertsen ME, Sund AM, Reinfjell T, Hjort MA. Mental Distress, Fatigue and Executive Function in Adult Survivors of Childhood Leukemia and Non-Hodgkin Lymphoma. Curr Oncol. 2026 Jul 1;33(7):397. doi: 10.3390/curroncol33070397. PMID: 42505199; PMCID: PMC13409641.
